Ohrid - Opencia - Ohrid: Klostervin

Roastery's upåklagelige utsikt utover Ohridsjøen

I dag skal jeg på vinsmaking hos Monastery Winery. Det er sjelden jeg bruker "Get your Guide"-appen på grunn av overprising, men av og til dukker det opp noen juveler. Som denne. Jeg skal ikke av gårde før klokken 14. Har tid til nok en stille morgen med havregrøt, kaffe og skriving. Tar deretter turen innom Roastery for cappuccino, deilig sandwich og vidunderlig sjøutsikt - presis som i går. Rekker å valse litt rundt på kaiområdet. Blir tilbudt i overkant mange båtturer på Ohridsjøen til å ikke være interessert. 

Møteplassen for å bli plukket opp til vinsmakingen er ved en bronseskulptur like ved Ohrids lengste pir. Her er det absolutt ingen andre enn meg selv, noe jeg undres over. Sjekker kartlokasjonen flere ganger men kommer til samme konklusjon. En håndfull turister kommer mot meg, kun for å ta bilder av skulpturen og absolutt ikke for å bli med meg på vinsmaking. 

Presis klokken 14 stopper en skranglete hvit kassebil ved veien. Dørene på bilen har Monastery Winery's logo så det er ikke tvil om at sjåføren er min mann. Ut fra førersetet åler det seg en skranglete, overvektig mann i helsvart bekledning. Vel, klærne har trolig vært svarte en gang. Nå er de mer gråish. Bruk av feil vaskepulver? Et uant høyt antall vask? 

Mannen er jovial, har godt humør og er snakkesalig. Strekker ut hånden og presenterer seg som Steffen den 2. Jeg trenger ikke en gang spørre hvem Steffen den 1. er. Det er presten.  

- Presten?

- Ja, grunnlegger og eier av Monastery Winery. Jeg hjelper bare til med forefallende arbeid der det trengs.  

- Men hvor er de andre påmeldte? spør jeg. Eller er det kun jeg som skal på vinsmaking? undres jeg.

- Det er kun du som har meldt deg på så du får en spesialvisning, svarer mannen i det vi jumper inn i kassabilen som egentlig er en skranglekasse. 

- Jøss, og dere har ikke avlyst? Det ville de fleste andre ha gjort, konstaterer jeg imponert.

- Avlysninger holder ikke vi på med. Har du først tatt bryet med å melde deg på så blir det tur, humrer han mens han tar hovedgaten nordover og ut av byen.

- Holder virkelig Monastery Winery til på et kloster? undres jeg.

- Nja, vinmarkene ligger omsluttet av flere klostre. Tradisjonelt var det klostrene som hadde kunnskap om fremstilling av vin, derav navnet. Vinen har også sin plass i liturgien. Steffen den 1. har bygget en liten kirke på vingården. Den er så godt som ferdig. 

Steffen den 2. prater mens han girer opp i det vi legger byen bak oss. Tar innover et grønt dalføre. Passerer flere små landsbyer. Han har en kommentar om dem alle, også om naturfenomenene. 

- Nå kjører vi inn i et gammelt vulkansk område. Siden været er grått. temperert og fuktig vil du kjenne lukten av råtne egg. Vil bare si at det er vulkanen og ikke jeg som har sluppet en, blunker han mot meg. 

Øyeblikket etterpå sprer det seg en distinkt lukt i bilen. Jeg velger å tro han. 

I den lille byen Openica tar Steffen av fra hovedveien. Kjører et lite stykke videre. Grønn natur omslutter oss. Så er vi fremme. Rundt oss står flere kraftige steinbygninger i tradisjonell stil. De er forholdsvis nye. At gamle byggetradisjoner holdes i hevd, i alle fall sør i Nord-Makedonia, er helt tydelig. Og der, på et lite høydedrag, troner prestens splitters nye, lille kirke.  

Milos tar oss imot. Steffen den 2. overlater meg til den unge mannen med de kvikke øynene og viltre, svarte krøllene. Han er min private tur-guide. Vi strener over en vakker pelargonia som brukes til smakinger og trolig også andre sammenkomster. Han tar meg med på en grundig omvisning av anlegget, forteller om produksjonen av ikke bare vin, men også brandy. Produksjon av vin og brandy passer som hånd i hanske. Det er omtrent de samme råvarene og utstyret som brukes. 

- Om vi er uheldige med en batch vin destilleres den videre til et druedestillat med ca. 60–70 % alkohol. Så lagres destillatet minimum 1 år på eikefat for å gi brandy-produktet farge, aroma og kompleksitet, informerer Milos. 

Lattermildt forteller han også om karene i bygda som kommer for å smake på brandyen for å bedømme om den er ferdig lagret. Det høres ut som en livlig liten fest. Det er da presten får høre hvor dyktig han har vært eller ikke. Trolig drikker de opp det meste brandyen. Eksport av brandy holder de i alle fall ikke på med. 

Videre kommer vi inn i rommet hvor vinen står og godgjør seg på ståltanker. Hver sylinderformet tank kjøles ned av rennende, kaldt vann fra elven.  

- Tankene kjøles kraftig ned med vann for å hindre ytterligere gjæring av vinen og for å unngå krystallisering. Vinen står rett og slett og godgjør seg før tapping på flasker. 

Jeg gliser gjenkjennende. 

- Du kjenner til kjøling av vin? undres Milos. 

- He, he. Nei. Men jeg vet en del om kjøling av datasentre, humrer jeg. 

- Vi har datasentre som kjøles ned av vann fra fjorder i Norge. Tenke seg til at vin og datasentre har noe til felles, ler jeg mens jeg snor meg mellom tankene for å filme det hele. 

Milos tenker trolig at dama er sprø som sammenligner vin med datasentre Han ser på klokken. Avslutter omvisningen. Geleider meg opp i 2. etasje av hovedbygget. Lokalet ligner en restaurant. Det er tomt så jeg kan velge og vrake i bord. Velger meg et ved vinduet. Milos stikker,men er straks tilbake med er stort, deilig fat med ulike pølser, skinker, oster og marmelade, i tillegg til hjemmebakt brød. I løpende rekkefølge kommer han også med vin nummer 1, 2, 3, 4 og 5. De to første er hvite, de tre neste røde. På tampen kommer han så gar med et lite glass brandy. Jeg trodde ikke jeg likte den slags men så feil kan jeg ta. 

Timene løper av sted. Jeg ser på klokken og undres om jeg ikke snart skal kjøres tilbake. 

- Har du hastverk? spør Milos. 

Jeg har vel egentlig ikke det.

- Steffen kommer snart tilbake fra Ohrid med en ny gruppe. Jeg tar en omvisning med dem, så ser vi etterpå, sier han mens han skjenker meg et ekstra glass av min favoritt av rødvinene. 

Har Steffen den 2. glemt å ta meg med tilbake? Ikke vet jeg, men dagen er definitivt ikke slutt. En liten stund etterpå ramler det inn et lattermildt par fra Australia, et fyrverkeri av ei dame fra New Zealand og et eventyrlystent nederlandsk par som er på kjøretur gjennom flere land på Balkan. De tre fra nederst på jordkloden er på samme gruppereise på Balkan, hvor de har 5 land på menyen i løpet av 14 dager. Det blir ikke mange dagene per land. De kjenner hverandre ikke fra før, men hadde samme behov for å ta "fri" fra den store gruppen. De meldte seg på vinsmaking uavhengig av hverandre. Så sitter vi her og skravler i munnen på hverandre. Forteller om reiseopplevelser, inntrykk av Nord-Makedonia og hvem som liker hvilken vin best (skravlingen blir muntrere for hvert glass). Verdenspolitikken styrer vi heller ikke unna. Vi er alle hjertens enig om det meste. 

Det er 5 gode venner jeg tar farvel med i Ohrid. Ja, og Steffen den 2. så klart. Den 1. traff jeg aldri. Han kjører down-under-folkene videre til utkanten av byen hvor de bor på et stort, upersonlig hotell. Gruppeturers bakside, som de så tydelig uttalte det under den muntre smakingen. Jeg og nederlendingene tusler hver til vårt, rimelig fornøyde med egne lokasjoner i umiddelbar nærhet til innsjøen. Klokken er blitt nærmere 20:30. Det er den aller lengste vinsmakingen jeg har vært på noensinne. Det er også den mest innholdsrike.