Nye Kiruna - et av verdens største flytteprosjekter
 |
| Kiruna betyr fjellrype. Fuglen blir brukt som dekor flere steder |
I dag skal jeg finne nye Kiruna. Jeg har lokalisert stedet på kartet. Det er omtrent 5 kilometer unna hotellet og jeg skal gå dit for å riktig tråkke opp deler av kirkeforflyttingsveien. Starten er samme vei som jeg returnerte i går. Eller hadde klokka passert midnatt da jeg returnerte? Spiller ingen rolle på lyse sommernetter i nord. Går oppoverbakke langs Adolf Hedinsvägen, blant fine trevillaer som synes å stå på riktig side av den usynlige streken. Streken som avgjør om de får leve eller skal forsvinne. Veien bærer navn etter en svensk politiker som forfektet mer demokrati og sosiale reformer. Han mente at hvis vi nordmenn ikke likte oss i unionen burde vi få full frihet til å styre oss selv. Kanskje der er derfor vi har en Adolf Hedins vei også i Oslo?
Kommer til en sliten park med enda slitnere trebenker etter bakketoppen er passert. Utsikten er upåklagelig. Når Malmvägen og følger den videre. Den er som malmen, traust og kjedelig, men går strake veien til den nye byen. Jeg overraskes over at nye Kiruna fremdeles fremstår som en byggeplass. Kun det store torget, et handlesentrum med en gågate tvers igjennom, samt noen boligblokker på oversiden er ferdig. Det er lørdag men ikke særlig til liv bortsett fra gravende gravemaskiner som høres over alt. Tørt jordstøv virvles opp og truer med å demper den skarpt blå himmelen.
Det tar ikke lange tiden å gjøre seg kjent her. Som i Narvik har et Scandic-hotell fått hedersplass i bybildet. Profilen minner om en hoppbakke. Det andre signalbygget er trillrundt, heter Krystallen og er Kirunas nye rådhus. Eller stadtshuset som det heter her i landet. Utenfor står det spesielle klokketårnet fra 1963 som opprinnelig stod utenfor det gamle rådhuset. Det som stod på kanten av avgrunnen. Tårnet er 26 meter høyt, har 23 klokker og kunstneren har lagt inn mye lokal symbolikk i utformingen.
 |
| "Inngangsporten" til nye Kiruna. Klokketårnet, rådhuset og Hotel Scandic Kiruna |
Jeg trenger en kaffe og få hvilt beina. Styrer derfor mine skritt mot rådhuset. I første etasje ligger DET Cafe og er (så langt) det eneste som kan kalles en riktig kaffebar utenfor shoppingsenteret som troner midt i gågata. Kaffen er god, det samme er kaken. Fra bordet har jeg utsikt ut i rådhuslobbyen og kan myse oppover de runde etasjene. Det ble utlyst en arkitektkonkurranse da nytt rådhus ble bestemt skulle bygges. Konkurransen ble vunnet av det danske arkitektfirmaet Henning Larsen Architects. Det ble solgt inn som et bygg som skulle ivareta ikke bare effektive arbeidsplasser for lokalpolitikerne, men også som et samlingssted for kommunens borgere. Selskapet er som norske Snøhetta; med prestisjeprosjekter langt utenfor eget land, deriblant USA, Singapore og Hong Kong. I Norge står de bak Veterinærbygningen NMBU på Ås sammen med Fabel.
 |
| "En dag i november" (2020). Serigrafi av samiske Britta Marakatt-Labba |
Kin Museum for Samtidskunst har fått plass i rådhuset og bidrar stort med å lokke både innbyggere og tilreisende inn i bygget. Det er bare å følge de åpne balkongene i atriet som snirkler seg rundt og rundt, etasje for etasje så får man med seg det meste av billedkunst. Den henger der mellom dørene inn til de kommuneansattes kontorer. Kins kunst har tilknytning til Barentsregionen, en region som omfatter Norges tre nordligste fylker, og de nordlige deler av Sverige, Finland og Russland. Vår egen Thorvald Stoltenberg tok i 1993 initiativ til et omfattende samarbeid i denne regionen for å fremme fred og fordragelighet i området. Kanskje også gjennom kunst?
 |
| 1 av 3 grafiske blad av verket "Nomade-kolonistens farger" av Lena Stenberg. De to andre representerer Sverige og Finland |
I rådhusets første etasje står en gammel modell av Kiruna, bygget i tre. Rettere sagt: det er kun halve modellen som er gammel. Den opprinnelige modellen er blitt utbygget ikke bare med nye hus men også hele nye Kiruna. Tvers gjennom gamle Kiruna er det satt opp en lang rød tråd. Den markerer tydelig hvor risikosonen ligger og at alt innenfor skal bort. Det var der jeg gikk kveldsturen min i går. Vi er flere som ivrig går rundt og rundt modellen i et forsøk på å kjenne igjen kvartaler og bygninger. Fingrer peker ivrig, diskusjonen går. På svensk, finsk, tysk og vossamål.
- Jøss, er det vossinger her? Ramler det ut av meg mens jeg hever blikket.
Får et absolutt bekreftende svar fra hun som er kjent for sine slitne grilldresser og fjonge, fargeglade skjorter. Linda Eide.
- Da der må no vera jernbanestasjonen, e da ikkje?
Vi blir enige om at det er jernbanestasjonen. Dit jeg ankom fra Narvik i går.
Det må være noe mer i nye Kiruna. Det er sagt at de har startet flyttingen av gamle bygg. Jeg tar Torggatan - gågaten - fatt igjen, til endes. Krysser en provisorisk parkeringsplass, og der, mellom støvete singel og gravemaskiner, like ved E10, står tre gamle bygg på nye grunnmurer. De har anleggsgjerder rundt seg. Ser ikke ut til å føle seg helt hjemme. Det planerte området er tiltenkt flere hus som gjenstår å flytte. Det vil trolig ligne et folkemuseum når det er ferdig, tydelig adskilt fra de futuristiske nye byggene. Er det sånn det skal bli?
 |
| 2 av 3 verneverdige hus som er flyttet fra gammel til ny by |
Det er tid for mat men jeg vil sitte ute og nyte solen og varmen, ikke sitte inne. Men her er ingen koselige utendørs kaféer. Ender derfor opp med å kjøpe bagett og drikke på shoppingsenterets dagligvarebutikk, tar det med ut, finner en av få benker i solen, midt i Torggatan. I likhet med Narvik virker folk til å trives bedre innendørs, noe jeg undres over. For hvor mange soldager med 25 grader er det å oppdrive her nord?
Det går ikke ofte buss mellom nye og gamle Kiruna. Jeg gidder ikke vente på neste og går tilbake nesten samme vei som jeg kom. Returen blir lenger for jeg virrer først innom Svarta Björns gata. Ikke fordi det er så mye å se men av ren patriotisme. Finner det sjarmerende at en svensk by har hedret en norsk anleggskokke. Det knytter seg mange legender til Svarta Bjørn om hvem hun egentlig var. Det er mest hold i at hun egentlig het Anna Rebekka Hofstad og var fra Tjøtta på Helgelandskysten. Det som er helt sikkert er at hun var anleggskokke for rallarer på Ofotbanen, der hun kokte og vasket for et rallarlag på 8-15 mann. Det er sådd tvil om hun også tilbød andre tjenester. Rykter har en tendens til å eskalere når en kvinne jobber ensom blant menn. Hun døde kun 22 år gammel, trolig av tuberkulose. Et annet rykte sier at hun døde av hodeskader pådratt i et slagsmål med en annen anleggskokke. De skal ha sloss om samme mann. Hva som egentlig er sant vet ingen. Hun er i ettertid hedret med både sanger og filmer.
På veien ramler jeg innom Kirunas kirkegård som er av betydelig størrelse. Som i Narvik har også gravsteinene her mye å fortelle. Flere menn har tydeligvis omkommet i gruveulykker opp gjennom tidene. Hvor mange vet ingen for tall er ikke offentliggjort.
 |
| Gravkapellet på Kiruna kirkegård. Arkitekt: Gustav Wickman (samme som tegnet kirken) |
Det siste stykket av veien går jeg omveier langs sjarmerende gater med fargerik trehusbebyggelse. Husene skal foreløpig få stå der de står, men sentrumsnære kan de ikke lenger kalles. En ny risikoevaluering skal tas i 2035 når flytteprosjektet er planlagt ferdig. Jeg antar det gjør noe med folks lommebok og prioriteringer, som hos Arctic Eden. De helt store investeringene og utleggene for å holde bygningsmassen ved like, foretas ikke. Å ha en sentrumsnær bolig som brått ikke er sentrumsnær, gjør også noe med verdien. Trolig vanskeligere å selge. Har huseierne som foreløpig er gitt grønt lys for fortsatt å bo her, blitt tildelt erstatning for verdifall?
Det er verdens største underjordiske jernmalmgruve som ligger her. Etter at Kiruna by ble bygget viste det seg at en viktig malmåre går i en 60 graders vinkel inn mot byen. Gruvegangene er blitt dypere og har sakte men sikkert krøpet nærmere byen. Egentlig ser det ut som en sveitserost under bakken. Resultatet er sprekkedannelser og ustabil grunn i sentrum av gamle Kiruna. LKAB, som er det statlig eide gruveselskapet, har estimert en prislapp for flyttingen på mellom 10 - 20 milliarder SEK, over flere tiår. I det ligger riving /flytting av eksisterende bygg, bygging av nye bygg og ny infrastruktur, og kompensasjon til private og næringsdrivende for tort og svie. Det er LKAB selv som står for majoriteten av finansieringen. Kommunen bidrar noe, blant annet med nye tomter. De høye flyttekostnadene forteller litt om hvilke verdier malmen som fremdeles befinner seg under Kiruna, estimeres å ha på verdensmarkedet.
Svett kommer jeg tilbake til hotellet. Dessverre finnes det ikke noe uteområde for å nyte finværet. Kun parkeringsplass og en stappfull liten terrasse. Ikke en eneste benk eller stol å sitte på. Jeg finner en sliten benk i parken overfor veien. Leser litt, går siden for å spise på hotellets mørke, store og støyende bar-restaurant. Her slipper ikke dagslyset inn, men maten er absolutt upåklagelig.
Kommentarer
Legg inn en kommentar