Badepensjonat & gammel dansk

Langs Kattegats strender

Selv om jeg skal jobbe hele sommeren går det vel an å tillate seg noen dager fri? Det gjør det. To dager helg og fire dager ferie blir tilsammen nesten en hel uke. Ikke verdens lengste sommerferie men nok til å oppleve andre omgivelser. Også i år savner jeg hav og lange sommerlige sandstrender. Sol, varme, uforpliktende dager i selskap med gode bøker og mennesker jeg kjenner eller ennå ikke kjenner. Jærstrendene forkastes. Der er havtrekken for kald og vanntemperaturen enda kaldere. Det er bedre sjanse for shortsvær og bading litt lenger sør. I Danmark. 

På Sjælland har jeg hørt om et sjarmerende badepensjonat i det lille tettstedet med det umulige navnet Tisvildeleje. Må liksom tenke hver gang stedsnavnet skal uttales. Få den riktige starten og et langt trykk på -leje. Der er det lange sandstrender langs Kattegat i nord. Et hav som er mildere og ikke minst varmere enn Nordsjøen. Trolig varmegrader nok til å få brukt både ny sommerkjole og gammel shorts. Det er kun valutakursen som taler imot. Jeg må betale 1,6 norske kroner for en dansk + valutapåslag. Uansett leter jeg opp flypriser til København og døgnpris på badepensjonatet. Med litt fleksibilitet er begge deler absolutt overkommelig. Fly og enkeltværelse bestilles.

Rimelige flypriser betyr oftest tidlig flyavgang. Min mini-sommerferie starter klokken 5 om morgenen. Klokken er rett over 9 når jeg går av metroen på Nørreport stasjon i København. Rusleturen blir kort med en liten skranglete trillekoffert på slep. Burde nok pakket som en backpacker også denne gangen. Kommer ikke lenger enn til Torvhallerne før det frister med en caffe latte og fransk bakverk på Patisserie Marie France. Selv med min elendige hoderegning fastslår jeg raskt at det er langt billigere å kjøpe Canelé i København (20 DKR /32 NOK) enn i Oslo (45 NOK). Kanskje ferie i Danmark er billig likevel? Neste aktivitet er helt gratis: sitte på en fredfull benk i Botanisk Have med en bok i blomstrende omgivelser. Først i solen men må så flytte over til en benk i skyggen. Dagen blir varmere for hvert sekund. 

Torvhallerne i København

Det er enkelt å reise kollektivt i Danmark. DSBs app gjør det helt unødvendig å undres på hvor og når, med hvilket transportmiddel eller hvor og hvordan kjøpe billett. Sånn sett er det en fantastisk tidsalder vi lever i. Når det nærmer seg innsjekking på mitt badepensjonat i Tisvildeleje kjøper jeg en billett gjennom app'en og labber tilbake til Nørreport stasjon. Et rødt tog tar meg til Hillesrød hvor jeg bytter til et lite gult lokaltog som går gjennom gyldne åkrer og grønne skoger til det ankommer endestasjonen i Tisvildeleje. Derfra er det kort vei til strender og til Pension Kildegaard. 

Pensjonatet er av den gode gamle sorten. Sjarmerende og koselig. Den røde hovedbygningen har flere fløyer med værelser som har sommerlig, småblomstret tapet på veggene. Her er felles bad på gangen, knirkende gamle tregulv, en bar og en luftig, romslig restaurant med mange store vinduer hvor veggene er holdt i en lys grågrønn farge. Her står det vaser på hvert bord med friske blomster tatt inn fra hagen. Her er to lyse, sjarmerende fellesstuer, også med fargerike blomsterbuketter fra hagen. Den minste stuen har en overfylt bokhylle med spennende bøker fra alt som finnes av sjangere. Gamle antikvariske med brune omslag og gulnede sider. Nyere krim i pocketversjon. Her er barnebøker og glansede billedbøker for voksne med typiske tema som hage og interiør. Jeg selv blir sittende i en kurvstol og lese Karen Blixens "Skygger på græsset" nesten til ende i løpet av oppholdet. Her er også lego, brettspill og et digert sjakkbrett i tre. Utenfor de røde veggene er det hage med flere soner. Restaurant om kveldene i den ene delen, kombinert fotballøkke og utespillområde nærmest grusveien. Hagebenker ved inngangen. Her er blomsterbed med ulike arter, men de høye stokkrosene i forskjellige farger er min favoritt. Kanskje fordi de ikke er vanlige på Vestlandet hvor jeg kommer fra? Der er klimaet for hardt og vinden for sterk.

Friske blomster i vaser på pensjonatet

Badepensjonat er akkurat hva jeg hadde regnet med det skulle være, sånn ytre sett. Den store overraskelsen er klientellet. Javisst har jeg som mange andre nordmenn kost meg med episoder av den populære danske TV2-serien "Badehotellet". Kanskje det var inspirasjon derfra som fikk meg til å ville teste ut konseptet selv? Min store overraskelse er likevel at det jeg trodde var en oppdiktet underholdningsserie ikke er oppdiktet. Jeg har ikke vært her mange timene før jeg skjønner at omtrent samtlige karakterer fra serien finnes i virkeligheten. Fie, skuespiller Weyse, kontorsjef Aurland, grosserer Madsen med frue og datteren Amanda, og ikke minst fru Olga Fjeldsø med sin alltid smilende søster. De er alle her. Noen av dem til og med i flere eksemplarer. Jeg får lett øye på dem som den betraktende soloreisende jeg er.

Med unntak av meg har alle gjester har vært her før. Ikke en eller to ganger men gjennom generasjoner. De voksne gjestene har tilbrakt hver eneste sommerferie her siden de ble født. De vet ikke om noen hyggeligere måter å feriere på enn det her og drar nå med seg sine barn hit. År etter år. Kanskje den eldste generasjonen bør ta "skylden"? De voksnes aldrende foreldre. De som ikke fant på annet enn å dra sine barn og ungdommer hit hver eneste sommer. Men kanskje de selv led samme skjebne i sin oppvekst og ble hjernevasket av generasjonen før dem igjen? Badepensjonatet har tross alt eksistert i 120 år. Generasjonene reiser ofte sammen hit. Tar gjerne med seg en tante og onkel også i dragsuget. 

Noen ektepar og familier kommer hit til avtalt tid hvert år for å møte andre ektepar og familier som de har blitt kjent med under tidligere opphold. Når en ferierer på dette viset oppstår tette bånd og alle inntar sine "roller" enten det er som entertainer, vaktmester, oppsynsmann /kvinne, livsnyter, kritiker, spillmester eller noe helt annet. Alle spiller trolig en annen rolle enn den de har hjemme. De eldste forteller hvordan alt skal være og "skapet " har sannsynligvis stått på samme sted i 100 år. For å sikre seg samme værelser bestilte de årets opphold da de var her i fjor.

Så er det de single og soloreisende da. De enlige er like hjertelig velkommen hit som alle andre, lyder web-siden. Jeg bet på den og velkommen er jeg. Jeg stikker meg likevel ut her, for hvem er de alenereisende her? De har også reist hit hele /halve livet. De er få og ikke helt unge lenger. Har gjerne vært alene store deler av livet men her har de sin familie. Eller de har vært stamgjester sammen med sin ektefelle, men den bedre halvdel har nå vandret til de evige jaktmarker. De har fortsatt et hjem og fortsetter somrene på badepensjonatet. De kjenner alle og her er alt som før. Trygt og godt. Eller som en eldre dame sa:

- Her slipper jeg å tenke og ta ansvar. Om det oppstår vannlekkasje her så er det andre som tar seg av det. Blomstene vanner betjeningen. Jeg slipper å gjøre noen ting som helst.

Jeg håper hun ikke kommer hjem til vannlekkasje i eget hjem etter oppholdet. Og at noen tar seg av blomstene hennes hjemme. Det er det sikkert for hun virker glad i blomster. Nå har hun besøk av et godt voksent tantebarn fra Australia. Tantebarnet er tatt med hit for å vise det beste ved danske somrer. Nå skjønner hun ikke helt hvorfor tantebarnet foreslår dagsturer bort herfra. Til steder som København og Helsingør. Til Karen Blixen Muséet i Rungsted, til Louisiana Kunstmuseum i Humlebæk eller i det minste en aldri så liten tur med lokaltoget til Hillerød for å se på slottet? Jeg klarer ikke unngå å oppleve konflikten mellom hun som vil se Danmark og hun som vil forbli i paradiset.  

Hvis jeg savner noen fra TV-serien må det være barnepikene. Her er barn i alle aldrer i følge med foreldre og besteforeldre. De fleste er veloppdragne som i TV-serien og aktiveres av sine nærmeste. Men ikke alle. Det er dager der uaktiverte barn løper fritt rundt i full gallopp, kaster duploklosser og bøker på hverandre, stjeler sjakkbrikker og leker sisten på de mest uegnede steder, tilsynelatende uten tilsyn eller hevede øyenbryn. Hvis du ikke har med ørepropper kan du glemme å sove lenge om morgenen, spesielt i en fløy med kun voksne gjester. Det er her besteforeldrene bor. Alle barnebarna kommer løpende klokken syv, morgenyre, ropende, skrålende, og banker på feil dør for hvem er det som husker nøyaktig hvilken dør akkurat deres besteforeldre skjuler seg bak? Jeg har med mine ørepropper og plages ikke.  

Fargerike små badehus ved Tisvildeleje strand

Å ankomme hit som soloreisende krever andre ferdigheter enn å ankomme små, sjarmerende overnattingssteder i Tyrkia, Tunisia, Sri Lanka og Skottland. Her vandrer jeg tilsynelatende helt usynlig blant de andre gjestene. Vanlig innledende bli-kjent-sjargong er for det meste nytteløst. Jeg oppnår kontakt med et fåtall i løpet av mine seks dager. At to av dem er bergensere hører med til historien. Andre har mer enn nok med sine egne som er naturlig nok. Kanskje de ikke ses så ofte i livets travle hverdager ellers i året. 

Creme Brulee og verdens beste iskrem

Tisvildeleje som sted byr på fantastisk god mat og drikke. Jeg tror likevel de aller beste kokkene finnes på pensjonatet. Middag serveres i hagen når jeg vil hvis jeg vil på kveldene. De har en oppsatt ukesmeny. Jeg setter meg på liste innen klokken 12 om jeg lar meg friste, noe jeg gjør flere ganger. Den hjemmelagde iskremen som serveres til Creme Brulee er ubetalelig. Bare den gjør det verd å bo her lenge. Lunsj må imidlertid skaffes andre steder, noe som er enkelt. Verdens beste pizza på verdens koseligste utendørssted fås på Den Røde Tomat. Veldig god hummus, brød, småretter, friskpresset juice og cappuccino nyter jeg i den lille, solrike bakhagen til engelskinspirerte The Little Café. Ekte danske "smørrebrød" med en haug av pålegg serveres i hagen på Havesalonen sammen med god vin.  Gode rundstykker og gjærbakst til å ta med på stranden, selger den lokale bakeren på Brød & Vin. Her er også en lokal kjøpmann på hjørnet med et bredt varesortement.

På tur langs kysten

Til tross for å ikke riktig høre hjemme her er jeg så fornøyd at jeg forkaster alle tanker om å utforske andre steder utenfor paradiset. Faktum er at det er riktig hyggelig å være her. Været er medgjørlig og mange timer tilbringes på forskjellige strender med bading, kaffe på termos og bok. I tillegg blir det vandringer langs de samme lange sandstrendene, men også langs jernbanelinjen og gjennom sommerhusområder. En av turene ender på antivarisk helgemarked like ved den lille jernbanestasjonen fra 1923. Stasjonsbygget er et historisk klenodium i seg selv, tegnet av arkitekt Carl Lungquist som også har tegnet det kjente fyrtårnet på Skagen. Sentrum, med sin ene gate, er heller ikke å forakte. Her er både kunstalteliér og et vell av lekre, boutique interiør- og klesbutikker. 

Mange skatter å finne på markedet

Solnedgang sett fra Solnedgangsbakken

Når en av dagene byr på torden, vind og regn trekker jeg i regnklær og går en lengre tur vestover gjennom Tisvildeleje Hegn. Det er et stort skogsområde eid av staten og som går hele veien langs Kattegat-kysten fra Tisvildeleje til Liseleje. Det er Danmarks eldste furuskog hvor de eldste trærne stammer fra en gang på 1700-tallet. Allerede 200 år tidligere var flyvesand et problem for bøndene i området. Sanden kom drivede innover jordene og for hvert år ble den mer og mer ubrukelig som matjord. Bøndene måtte flytte lenger inn på Sjælland eller finne seg noe annet å gjøre enn å dyrke mat. For å sette en stopper for elendigheten ble det besluttet å plante trær for å hindre sanden i å fly innover landet. Nå er Tisvildeleje Hegn et populært turområde og nærmest havet er skogen rimelig trolsk med sine forvridde og til dels krypende gamle trær.  

Trolsk i Tisvilde Hegn

Ved avreise venter det en finansiell overraskelse. Jeg står klar med kreditkort for å betale for konsumert mat og drikke når "Fie" i kassen sier at nei, det er vi som skylder deg penger. Hele 15 danske kroner har jeg til gode. Hun forstår det ikke riktig selv så roper på innehaveren. Forklaringen er at jeg har vært innlosjert på et dårligere rom enn det jeg hadde forhåndsbetalt for. Jeg hadde trolig booket og betalt for en av stamgjestenes faste rom, ergo fikk jeg det aller minste rommet. Vel, ikke visste jeg at jeg hadde et annet rom enn det bestilte. De scorer svært høyt på ærlighet!

Samme tog tas tilbake til København hvor jeg går av på Hovedbanegården. Her vet jeg det er oppbevaringsbokser for bagasje. Flyet hjem går ikke før utpå kvelden. Parkerer derfor min lille sølvgrå koffert og legger i vei for å spise lunsj i den danske hovedstaden. Finner Cafè Spirrevippen ikke langt unna, gjemt innenfor murene til København Museum. Juice, kaffe,  smørbrød og bakverk smaker deilig ute i solen. 

Egentlig mål er Glyptoteket. En oase midt i storbyen fyllt med over 10.000 kunstverk og arkeologiske gjenstander fra opp til 6000 år tilbake. Mektig. Her finnes "halve" Midtøsten og mere til: antikkens egyptere, etruskere, grekere, kyprioter og romere. Jeg undres over hvordan hver enkelt av disse skattene har funnet veien ut av opprinnelige regioner og hit. På reiser i Midtøsten og Nord-Afrika har jeg besøkt muséer som kun har kopier av sine egne originale skatter fordi originalene er eid av store prestisjetunge museum i vesten. 

En embedsmann og hans hustru sitter i den egyptiske hallen. De kan være 3300 år gamle. Ukjent funnsted

Videre har jeg har aldri sett en større samling store statuer enn det Glyptoteket har. De står på rekke og rad i hall etter hall. Her er en stor gammel fransk og dansk malerisamling ispedd andre kunstneres verk. Van Gogh og Gauguin henger på veggene. Jeg er der akkurat i tide for særutstillingen "Efter Naturen" der forfatter Josefine Klougart har plukket frem sine favoritter av Glyptotekets landskapsmalerier og skrevet tekster til. Jeg tar trappene opp til takterrassen som har utsikt over alle Københavns tak. De fleste er kobbergrønne. Grønt er det også i den store, frodige vinterhagen med tropiske vekster. Det er høyt under det kuppelformede glasstaket. 

Vinterhagen

Glyptotekets hage utenfor har blomster som står der i all sin fargeprakt. Jeg hviler beina på en parkbenk før jeg går tur langs kanaler og badebrygger stappfulle av badende. Er innom en annen blomstrende park: Det Kongelige Biblioteks Have. Vakkert og fredelig. 

Vannmonument over det skrevne ord av billedhugger Mogens Møller (1999)

Ør i hodet av varmegrader, bylarm og stekende nordisk sol, setter jeg meg på toget til Kastrup når tiden for flyavgang nærmer seg. Det er fremdeles deilig å være nordmann i Danmark.