Urla - Izmir

Dag 12 av 35.

Det første jeg gjør er å spore DHL-sendingen med nytt reservekort. Det skjer noe! Det er blitt klargjort og sendt til i transport fra Istanbul. Det er virkelig håp om at det kommer i dag! Jeg må ut fra leiligheten til Burak her i Urla før kl. 10. Uansett hvor mye jeg ønsker å reise videre, som etter planen skulle gå til Fethiye og Kayaköy i dag, utsetter jeg det til i morgen. I stedet booker jeg et billighotell for natten i forhatte Izmir. Med litt flaks vil jeg få oppleve positive sider ved byen samt omsider motta sendingen. Etter planen skulle den vært her onsdag. I dag er det fredag.

Etter frokost drar jeg samme lange vei tilbake til Izmir. Kommer god og svett til Hotel Piano som tar godt imot meg til tross for at jeg er der før normal innsjekkingstid. Får et bitte lite rom med vindu ut til en luftesjakt. Det er ingen vits å hoppe ut vinduet hvis det skulle oppstå brann. Rommet er imidlertid rent og moderne, og ikke minst er det et kult fellesrom i 2. etasje. 

Spor av Smyrna før storbrannen i 2022

Jeg er ved godt mot der jeg vandrer ut i hovedgaten i den ikke helt eksklusive delen av byen. Får meg en god lunsj på en av de mange kebab-stedene før jeg går mot Agora Open Air Museum. For å komme dit må jeg tråkle meg igjennom gater i en særdeles gammelmodig bydel. Bydelen har falleferdige hus men er ryddig organisert i soner alt etter hva som produseres eller bedrives der. Jeg går definitivt gjennom skreddersonen. Her er små og store systuer over alt og butikker som selger symaskiner og annet lignende utstyr, sytråd på enorme spoler og stoff i alle farver og mønstre. Bydelen er forøvrig særdeles grå. Jeg begeistres over å se et og annet hus igjen fra før storbrannen i 1922.

Murmalerier er det mange av i Izmir. Det er nok grå vegger å ta av

Izmir het Smyrna før 1930. På grunn av særdeles gode havneforhold og gode forsvarsmuligheter ble det anlagt en gresk antikk by her ca. 1000 år f.Kr. Før den tid var stedet bosatt av en lokal urbefolkning fra langt tilbake. Som andre samfunn hadde byen sin vekst og sitt fall, sistnevnte forårsaket av kraftig jordskjelv. Så kom romertiden og med Aleksander den Store. Han anla en romersk storby på toppen av den gresk antikke. Det meste av romersk historie som fremdeles kan ses i Agora er etter et jordskjelv ca. 100 år e.Kr. Keiser Marcus Aurelius beordret gjenoppbyggelse av Smyrna. 

Agora. En kanal fra et underjordisk romersk kanalsystem

Utendørsmuseumet Agora har buerganger, smekre romerske søyler, et nettverk av vannkanaler, en vannpost, en bysantinsk basilika og masse marmorstykker med romerske inskripsjoner og dekor. Her er også yngre islamske gravsteiner som er funnet i laget over de romerske levningen under utgravningen som startet i 1933. I 2020 ble utgravningene samt gjenværende bebyggelse av Smyrna søkt inn til UNESCO som verneverdig område men har etter hva jeg kan se ikke oppnådd ønsket status enda. 

Romerske søyler og andre etterlatenskaper

Klokka tikker og går men det gjør ikke DHL. Sendingen ligger fremdeles med samme status som klargjort for transport fra Istanbul. Her må det opplagt være noe feil. Kanskje glemt scannet inn i Izmir? Jeg innser at jeg ikke rekker over mer av sightseeing. Bør heller legge veien til DHL-kontoret før stengetid. Jeg rekker å ta en omvei gjennom Kültürpark som er en gedigen grønn lunge. Vel ut av parken går jeg på noe så sjeldent som en kirke hvor jeg ønskes velkommen inn for å se. Der er nyrestaurerte St. Johannes katolske katedral. Den er opprinnelig fra 1873, bygget på oppfordring og delvis finansiert av misjonerer fra Lyon i Frankrike. Den eksisterer i beste velgående.

St. Johannes Katolske Kirke. Lys og fresh

Blondinen på DHL ser i det minste opp når jeg kommer busende inn dørene en halvtime før kontorets stengetid. 

-Sendingen er ikke ankommet. Nei, det er ikke noe galt med scanning og sporing. Den er klargjort for transport fra Istanbul. 

- Men det har den vært fra kl. 08:20 i dag morges. Hvor lenge skal den ligge som klargjort? Man kan jo ta rutegående buss på halvparten av tiden, sukker jeg. 

- Kom igjen på mandag, sier dama avvisende. 

- Mandag? Jeg skulle dratt herfra i dag. Jeg ser innom i morgen tidlig. 

- Vi har stengt til mandag. 

- Hvordan kunne du foreslå å omadressere sendingen hit når dere har stengt i flere dager?

Hun trekker på skuldrene, smatter ekstra høyt på tyggegummien og gjør seg opptatt med andre ting. Får ikke svar. Jeg går. Har skjønt at DHL «Express» kan jeg bare drite i. 

Jeg bestemmer meg allerede på vei ut døra. I morgen drar jeg fra denne møkkabyen. Googler kaffebar med gode reviews. Baner meg inn i et strøk som ser hipt, dyrt og moderne ut. Slår meg ned på Rome Coffee Company som lukter nykvernet kaffe og som har en bugnende kakedisk. Jeg kjøper et stykke gulrot- og valnøttkake med ostekrem fordi jeg har fortjent det. Stykket er mildt sagt digert og smaker hjemmebakt. Jeg har kake i tre dager. 

Hippe Izmir

Tusler flere gater i det hippe strøket. Det lakker mot fredagskveld og her er fullt av unge pene mennesker som feirer helgestart. Jeg føler også en oppløftet stemning over at jeg har bestemt meg for å fortsette rundreisen til tross for manglende reservekort. DHL kan få det. I sperret tilstand.

Uhippe Izmir

Så setter jeg nesen tilbake til Hotel Piano med pianoet. Blir sittende å bla i en bok på fellesrommet som forteller Smyrna /Izmirs historie i bilder og tekst på tyrkisk og engelsk. Boken bærer sterkt preg av å være skrevet av seierherrene. Endelig høsten 1922 lyktes det å utdrive okkupasjonsmakten og byggingen av et nytt, moderne og tyrkisk Smyrna kunne ta til! I 1930 skiftet byen navn til Izmir. Det passet seg ikke med et antikt gresk navn på en tyrkisk by. Amen. 

Mens jeg studerer historie kommer far og sønn for å spille sjakk. Jeg hilser på tyrkisk og fortsetter på engelsk. Far er ingen pratsom fyr og svarer kun med et kort «privet». Sjakken foregår på russisk. Så kommer det en familie på 4 som kun snakker tyrkisk. Sønnen er en kløpper på pianoet. Det blir en helt liten huskonsert etterfulgt av applaus.