Om ribater og datasenter

Våkner i morgentimene av at barndomsvennene en gang bosatt i Leeds forlater Dar Antonia. De har bestilt en to dagers guidet rundtur sørover og ut i ørkenen. Charlotte har lovet seg selv at hun skal manne seg opp for å ri på kamel. Ellers var det ful diskusjon i går ettermiddag om hva som var praktisk av klær til en natt i en ørkenleir. Jeg foreslo ull men det ble nedstemt som gammeldags og HALLO det må da holde med syntetiske tights og fleece?? 50-åringer er vel gamle nok til å bestemme selv så jeg lot meg overkjøre.

Jeg er alene under Sanas frokostservering. Hun sier at det kommer nye gjester til kvelden. Hun deler også lokasjon til et par kafèer som hun bedyrer er åpne for turister, utenfor medinaen.

Sousse Kasbah (festning) på toppen av gamlebyen

Inngangen til kasbah'en og det arkeologiske museet

Etter frokost tar jeg strake veien ut av medinaen gjennom Bab El-Kebli som er en port i den eldgamle bymuren. Jeg er på motsatt side av turistområdet for å lete meg frem til et kunstatelier jeg har sett reklame for. Det blir en 40 minutters bomtur for her er stengt. Ingen kommer ut når jeg ringer på dørbjella. Jeg får i det minste sett hvordan "nye" Sousse bydel ser ut. 

På tilbakeveien går jeg innom den store og imponerende borgen. Selveste kasbah'en. Den rager høyt på toppen av gamlebyen. Arkeologisk Museum er lokalisert i nedre etasjer av borgen og jeg løser billett dit. Det består for det meste av nydelige mosaikkbilder fra bysantinsk tid. Alle funnet i Sousse-området. Dette er det museet i verden som har flest bevarte mosaikkbilder nest etter Nasjonalmuseet Bardo i Tunis. På tidligere turer har jeg sett imponerende mosaikker i Libanon på Nasjonalmuseet i Beirut og i kjelleren på slottet i Beiteddine. Der lærte jeg også noe om symbolikker i mosaikkmønster, noe jeg forsøker å lete frem i hukommelsen her i Tunisia.  

En døpefont fra bysatinsk tid sammensatt av ørsmå mosaikkfliser

Backpacker på tur blandt vakre mosaikker

Fra museet vandrer jeg rundt dit jeg kommer frem på festningen. Solen varmer godt i dag. Videre går jeg til jernbanestasjonen for å kjøpe togbillett til returen til Tunis i morgen. Det viser seg at Sousse er som Oslo i gamledager med to hovedjernbanestasjoner uten skinner imellom. En i sørgående retning og en i nordgående. Tråler derfor gjennom havnen fra sørgående til nordgående stasjon. Kjøper billett, denne gang betaler jeg også riktig pris og billettøren streker under både dato og klokkeslett på billetten for å sikre at vi er enige. Det er vi. 

På tilbakeveien finner jeg ut at det passer med en pause og matbit på Martyrplassen. Her ligger Soula Shoppingsenter med kafè på takterrassen, anbefalt av Sana. Jeg går opp ex antall etasjer og finner en skåltom takterrasse. 4 kelnere kommer ilende til det som trolig er dagens eneste turist. Meg. Her er ikke mye spiselig, men de har pannekake med nugatti, espresso og appelsinjuice. Pannekake med nugatti? Jeg vil kalle det nugatti med spor av pannekake. Tror jeg må bestille time hos tannlege Attramadal med det samme jeg kommer hjem. 

Sousse Ribat

Utenfor tar jeg en runde rundt Sousse Ribat som ligger like ved. Ribat er navnet for islamske forsvarsverk. Tripadvisor melder om at det ikke er vits å ta turen for denne ribat'en er så og si aldri åpen for besøkende. Jeg overraskes derfor stort da porten står på vidt gap midt under den stilleste tiden av alle: Ramadan. Jeg er til og med ikke alene her. Festningsverket er nesten tomt for ting og tang. Jeg vandrer opp og ned murer, utsiktspunkt og tårn. Dette er et av en lang kjede ribat'er langs hele kysten av Nord-Afrika, fra Alexandria i Egypt til Tanger i Marokko. De ble oppført for å beskytte de islamske landende mot kristne korsfarerers plyndrings- og drapstokter på vei til og fra det hellige land. Ribatene lå tett nok til at de kunne varsle hverandre om fare, og ekstra tett lå de her på den tunisiske kysten. Denne kyststrekningen lå utsatt til grunnet geografisk nærhet til Sicilia og Europa. 

Vakre etterlatenskaper i et av kjellerrommene i ribaten

Utsikt fra ribat'en og ned dit souken starter

Kjenner for å nyte livet noen timer på Dar Antonia så vandrer tilbake til mitt estetisk vakre hjem. I dag mangler takterrassen liv men det blir uventet sosialt under kveldens middag. Jeg har nettopp fått forretten servert når et ungt, noe umake kjærestepar kommer inn dørene. Konn fra Nederland og Vivian fra Hellas, egentlig bosatt i København men for tiden med adresse i Malmø. De setter seg ved samme bord som meg. 

- Hvordan har det seg at dere veksler mellom København og Malmø? undres jeg.

- Jobb. Bygger datasenter for Microsoft i Malmø så ergo mest praktisk å bo på den siden av broen så lenge prosjektet varer, svarer Vivian.

Og sånn går det til at min siste kveld i Tunisia delvis kommer til å omhandle datasenter. Jeg har gjort et langt over 1000 års sprang fra festninger bygget i sten til dagens digitale festningsverk på kun timer. Det er ikke til å tro. Jobben har innhentet meg og det tunisiske eventyret nærmer seg slutten.