Et stykke paradis

Pakking, en siste frokost på Dhow Palace og så utsjekking fra vår herlige base i Stone Town. Det er ennå en halvtime til Abdul skal plukke oss opp så jeg blir med Gunvor og Alexander rundt kvartalet for et forfriskende glass nypresset juice. Vi har booket Abdul til å kjøre oss og han er ute i det tidligste laget. Uansett hvor godt han bedyrer han liker oss; i dag overlater han oss til sjåfør Khalid. Han selv har trolig et mer interessant oppdrag å gå til. Pengene må jeg bla opp i hans sorte hånd før han han vinker farvel. Bilen vi har i dag er en stor 7-seters Toyota av typen det florerer av til passasjertransport på Zanzibar. 

Så krysses øya i sørøstlig retning mot neste destinasjon. Jeg har bestilt to netter på lille African Paradise som befinner seg cirka på stranden i landsbyen Bwejuu, like nord for det hippe kite-paradiset Paje. Igjen er det mye å se underveis og landskapet skifter en smule karakter jo lenger øst vi kommer. Blir en smule karrigere. Åpnere. Vi har såvidt svinget nordover fra Paje da Khalid tar av mot stranden. Jeg protesterer for det er enda noen kilometer igjen til vårt bosted. Leser Paradise Beach Bungalows på et skilt. Kommanderer stopp. Det er tilsynelatende flere paradis på denne kyststrekningen og dette er ikke vårt. Jeg vifter med MapsMe og peker på kartet. Khalid stoler ikke på lokalkunnskapene til hverken meg eller telefonen min. Han ringer Abdul. Får tydeligvis beskjed om at det er jeg som er sjefen for han rygger opp i veibanen igjen og fortsetter. Dessverre litt for langt denne gangen. Han fortsetter å neglisjerer teknologien i hånden min. Stopper i stedet for å spørre lokale etter veien et par ganger. Veien vi returnerer på, hvis det kan kalles en vei, smyger seg smal og humpete mellom de grå mursteinshusene i det som viser å være Bwejuu. Et landsby som er såpass fremmedartet av vi må venne oss en smule for å finne den sjarmerende. Dette er også Zanzibar, litt utenfor allfarvei. 

Veien smalner totalt inn mellom to små landsbyhus. Vi snur oss på tvers i bilen for å klare passere før vi ankommer porten til African Paradise. Vi er ventet. Ut kommer en høyreist masai for å bære inn bagasjen sammen med Khalid. Ut kommer også Pia og Hakim, det unge paret som driver det bitte lille sjarmerende hotellet som kun har 6 rom. Jeg har bestilt halve hotellet. Rommene er alt gjort klare selv om innsjekking egentlig ikke er før om tre timer. Utenfor finnes verdens mest tropiske strandutsikt fra verdens koseligste balkong. Vi kroer oss ned i stolene, tenker at dette skal bli bra. Blonde Pia kommer ut og forteller om stedet. Vi er minst like interessert i å høre henne fortelle om seg selv. Hvor kommer hun fra? I alle fall ikke herfra!

Huskatten, Pia og Hakim er tyrkere. Fra Istanbul. Da en av dem (eller begge) mistet jobben for noen år siden besluttet de å friste lykken et annet sted. Etablere et gjestehus på en paradisstrand langt borte fra et hjemland som bare blir mer udemokratisk og religiøst konservativt for hvert år som går. De slapp å lete lenge. De åpnet African Paradise på tampen av 2019. Men akk, etter kun tre måneders god drift fantes det plutselig ikke en turist i sikte. De ble sittende å se på hverandre, klø katten bak ørene, lese bøker, se TV, gå tur langs stranden og svømme i det turkise havet så lenge de to Corona-årene varte. Alene. Kunne ikke dra hjem til familie i Tyrkia, ingen kunne komme hit. Nå sprudler de over av gjestfrihet og vet ikke hva godt de kan gjøre for sine gjester. 

Hele gjengen er begeistret men Alishia tar omtrent av. Endelig har hun noen å prate tyrkisk med. Hun hadde halve oppveksten sin i Tyrkia og har et stort hjerte for landet og folket. Endelig kan hun mimre på tyrkisk. Vertskapet virker like begeistret. Jammen har de ikke tyrkisk kaffe også. Servert i små kopper med fargerike papegøyer. Kan livet bli bedre?

Jo da, livet kan det. Grunnen til at vi ankom før innsjekking er at vertskapet har invitert oss på båttur. Helt gratis. Vi hiver i oss lunsj servert av utrolig smilende personale og skifter deretter til strandtøy. Sammen med Hakim og tre andre gjester fra England og Frankrike, vasser vi ut til en trebåt med påhengsmotor og en besetning på to. Hakim har med alt som trengs og mer til; snorkelutstyr, håndklær, redningsvester og hvitvin. Det er ikke en ting han ikke har tenkt på. Første stopp er ved et korallrev hvor vi hopper uti for å se akvariefisk og fremmedartede sjøstjerner som ligner fargerik hardplast. Deretter fliser vi avgårde mot Paje og inn mot stranden for svømming i litt roligere farvann. På tilbakeveien får vi riktig tatt kystlinjen i øyesyn. Eksotisk. Solen er også eksotisk. Den har allerede farget enkelte av oss rosa til tross for solfaktor 50. 

Sen ettermiddag går til egen-pleie, oppdagelsesferd på stranden, kald drikke og jeg rekker bli kjent med Anne og Richard, det eldre ekteparet fra England som ankom like etter oss. Hun var med på båtturen og dama viser seg å være aktiv dykker. Hun har blitt bitt av en svær, stygg fisk på 17 meters dybde i Matemwe, dit vi skal over-i-morgen. Ekteparet reiser rundt på Zanzibar en hel måned, nyter hav, strandliv, gode bøker, god mat og å oppdage øyas kulturhistorie. Å ha så god tid høres ut som en drøm men sånn kan man visstnok ha det etter å ha logget av fra yrkeslivet. 

I den lyselilla skumringstimen tar vi til høyre ut langs stranden. Følger så et skilt som sier "Local Restaurant". Kommer opp i landsbyen. Restauranten er bitte liten men sjarmerende nok, dekorert med mange girlandere laget av mindre skjell som blafrer i vinden. Eieren er overhodet ikke sjarmerende. Når han for femte gang ikke kan servere det vi peker ut på menyen har vi fått nok. Labber tilbake til stranden hvor det har blåst kraftig opp. Fortsetter vår vandring mot høyre. Finner den tiltalende restauranten på Makuti Beach. Et riktig godt valg for her serveres den deiligste swahili-maten som i alle fall jeg smaker på Zanzibar. Bortsett fra et annet par er vi de eneste gjestene. Til tross for gjennomtrekk og vind som uler utenfor det halvveis åpne restaurantlokalet, er det koselig å sitte her. Pent interiør, god service og sand i stedet for gulv. God rødvin topper måltidet.