Isfjell i tåke og sol

Tåka henger sid og fuktig utenfor vindusruta tidlig på morgenen. Det gjør ikke noe for ovenfra siver duften av kaffe og nystekte rundstykker. Det blir deilig frokost rundt langbordet og smøring av matpakker. Vi skal på dagstur ut langs Tasiusaq-fjorden og bivåne isfjell i fleng. 

Den tykke tåken gjør turen magisk. Ut av den spretter viltre sauer, islandshester og ruiner etter norrøne gårder langs vår sti. En teltleir ses ved en større elv som vi passerer. Terrenget en lett gått. For hvert skritt stiger det opp en deilig duft av timian, som om vi var i Italia og ikke på Grønland. Bakken er full av lilla timian-blomster. Når vi kommer over siste bakkekam og kan se ned til fjorden, ser vi en skog av isfjell på fjorden som øyensynlig aldri tar slutt. Når vi når fjorden begynner tåken å lette raskere enn tiden det tar å knipse fingrene. Plutselig ser vi solskinn og blå himmel. Fjellene på den andre siden av fjorden sladrer om at den ikke er bred i det hele tatt. Rekken med isfjell er likevel ikke uendelig i antall. De er like spennende å observere for nå er de ikke lenger grå. Solen har gitt dem alle nyanser av hvitt og isblått. 

Det drønner ute på fjorden av isfjell som knekker, velter, snur seg og rett og slett smelter. Som dumpe kanonskudd i det fjerne. Isfjellene på fjorden er likevel ikke større enn at vi trygt kan gå ned på stranden, posere sammen med dem, ta bilder. De vil ikke forårsake en større flodbølge om deler av dem faller i vannet, og moderfjellet tipper rundt. Vi drar likevel lenger opp i terrenget for å åpne nistepakkene. Sitter der og tygger mens vi betrakter de uvante omgivelsene. I stillhet. 

Vi går nesten samme vei tilbake til Tasiusaq og hostellet. Svinger ned mot en flate langs fjorden, hvor det er tydelige spor etter ringer av stein. Det er uvisst om ringene stammer fra norrøn bosetning eller inuitter som ankom på et senere tidspunkt. De ligger der bare oppi dagen, uutforsket.

Tilbake på hostellet blir det dusjing for de har tålmodighet til å stå i kø. Terrassen utenfor byr på sol, avslapping, kaffe og godteri. Det blir prat med Aviaja som driver hostellet, og hennes 13 år gamle datter som kommer ridende på en islandshest. Senere går utkårede kokker i gang med middagen som i dag består av moskuskjøtt. Jeg er med i oppvaskgjengen. Senere går Marie og jeg kveldstur ned til den lille fiskehavnen før klokken tikker mot ti og leggetid.