Bygdeborger og blankskurte fjell

Det er brått slutt på dugnader. Det var ingen av oss som satte deig i går kveld, ingen som måtte opp grytidlig for å bake ut og lage frokost. Noen andre har gjort jobben for oss og vi kommer til dekket bord; en enkel, god frokostbuffet på bygdehotellet som vi bor på. Jeg må innrømme at disse rundstykkene smaker bedre og er rundere enn våre egne. På bordet for matpakke-smøring finner vi sågar nylaget hummus og deilig sprø paprika i alle farger. Jeg er i skyene selv om det kun er bittelitt tåke ute. 

I dag skal vi bare en lille tur. En dagstur opp mot kanten av Bursfjellet. Dette Bursfjellet må ikke forveksles med Bursfjellet i Time i Rogaland som sammenlignet kun er en hump i terrenget. Vi som gikk tur i går kveld tror vi vet hvor vi skal for vi passerte et skilt til Bursfjellet oppe på nivå med kirkegården. Som alle grønlandske kirkegårder ligger også den på et høydedrag med god, vid utsikt over bosetning, fjord og fjell. Minner om krigskirkegårder med sine enkle hvite kors, men med svært få falne. Kirkegårdene vi har passert på vandringer har vært små og inngjerdet. 

Vi skal likevel ikke opp mot kirkegården. I stedet går vi ut av bygda og ned mot fjorden. Følger den innover til vi kommer til en brusende elv. Kristian forteller at han og noen ansatte ved bygdehotellet var her i går kveld og forsøkte å fange fisk med hov. Guttene hans hadde gjort det for noen uker siden og hadde gjort litt av en fangst. Fiskerne i går hadde ikke hatt like stor fiskelykke men noen hadde de tatt. Fjellørret. Vi ser ikke en eneste fisk der vi følger elven oppover et stykke, runder et vann og tar av fra elven i et dalføre. Der starter klatringen. Hele gjengen kommer seg opp til et flatere fjellplatå. Vi finner den fineste utsikten og der setter si oss ned med selvsmurte nistepakker og kaffe på termos. Jeg har fremdeles en beholdning av nøtter og salt sjokolade innkjøpt på Rema 1000 Tøyen før turen. Duger som både dessert og mellommåltid. Ikke skulle det tollklareres ved innførsel heller. 

Vi runder foten ved Bursfjellet og går over særdeles grått fjell med grus og stein, nesten helt uten vegetasjon. Her har det ligget is ikke så langt tilbake i tid. De bare fjellsidene rundt oss er også helt grå der isen har skrumpet inn og snøen smeltet. Fjellene ser alpeaktige ut, som i Hardanger og Kvinnherad, men likevel fremmedartet uten vegetasjon. 

På et av utsiktspunktene kommer vi over restene etter utsiktspunkter fra norrøn tid. Det ligner på bygdeborger som det er funnet cirka 450 av i Norge. Steinsatte forsvarsverk fra gammel tid. De ble brukt til utkikkspunkt og varsling av fare ved hjelp av vardebrenning. Det var også et sted hvor bygdefolk kunne søke tilflukt når bygden ble angrepet. Borgene var oftest utilgjengelige fra flere kanter. Vi setter oss ned på restene etter borgen og nyter utsikten. Diskuterer begrepet bygdeborg som er ukjent for danskene i gruppen. Vestlendingen og trønderen er uansett sikre i sin sak. Finner det heller ikke rart at danskene ikke vet hva det er. Det finnes knapt en høyde høy nok for bygging av bygdeborger i paddeflate Danmark. 

Turen nedover er tidvis bratt men fin. Vi runder det samme vannet som vi passerte på veien oppover. Vi er svette for solen steiker. Sanden i vannkanten og vannet ser fristende ut. Badetøy plukkes frem fra sekkene og vipps er det plasking, svømming og frydefulle hvin. Her er vakkert. Ikke en mygg. Bare solen som henger på den blå himmelen, blomster og nydelig landskap. Peter, Lotte og jeg bestemmer oss for å bli en stund lenger enn resten av gjengen som allerede drømmer om dusj og Qajaq fra Narsaq på hotellets terrasse. Vi gir blaffen. Bare nyter. Har en hyggelig tur tilbake til Igaliku når vi er fornøyd. Jeg rekker uansett en kjølig Qajaq før middag når vi kommer tilbake. Dusj? Det trenger jeg ikke. Jeg har badet ferdig.  

Villaks til middag uten å løfte en finger. Et sykt deilig kakestykke til dessert. Sitter litt utendørs og skravler etterpå. Til solen forsvinner. Da blir det med ett ubehagelig kjølig å sitte i nikkers og t-skjorte. Tar kvelden. Sovner før klokka slår ti. Vi sover ikke lenge om morgenen og jammen er vi segne om kvelden. Må være den friske luften, eller det tynne ozonlaget kanskje?