Rå flamenco

Bakdelen med å reise alene er at det er ingen som drar deg opp av hengemyra når du er lei og kjei. Ingen kommer med spennende idéer til nye ting å gjøre for å komme i stemning igjen. Du er nødt til å gjøre det selv. Ta et realt nakkegrep og pushe oppover. Det må til etter mandagens nedtur og mangel på energi. 

Løsningen er såre enkel. En billett til et heidundrende Flamenco-show. Går inn på nettsiden til Flamenco-muséet når jeg våkner om morgenen. Anbefalinger sier at de har profesjonelle show med kjente artister. Kjøper like godt kombinert billett med en runde på musèet før forestillingen. Er heldig. Det er kun noen få billetter igjen til samme kveld. 

Jobb. Lunsj på en restaurant like i nærheten, anbefalt av Catarina, min vertinne. Maten er særdeles god. Den beste hittil. Servicen er særdeles dårlig. Den kvinnelige servitøren har engelsk meny. Jeg arver den etter paret fra Texas ved nabobordet. De advarer meg om at jeg må peke grundig på det jeg skal ha i menyen for å få det jeg ønsker meg. Jeg peker grundig. Veldig grundig. Full klaff med maten. Skivebom på rødvinen. Hvordan fikk servitrisen vino tinto (rødvin) til å bli jerez (sherry)? Det ligner ikke en gang, hverken på bokstaver eller farge. Jeg påpeker at jeg bestilte rødvin. Servitrisen nekter plent. Her har ikke kunden rett på noen som helst måte. Texanerene humrer. Jeg tenker skitt la gå. Østlige deler av Andalucia er jo kjent for sin sherry så jeg trenger ikke ha ting uprøvd i livet. Jeg er i det positive hjørnet og AKAN har vi ikke på jobb uansett. 

Maten er så god at jeg bestemmer meg for kaffe og sjokolade-fondant til dessert. Kjenner jeg må ha noe å svelge ned sherryen med. Den river. Jeg peker atter en gang grundig i menyen. Så grundig at jeg blir særdeles overrasket når servitrisen smeller en skål is i bordet til meg. Bestikk og serviettholder hopper bortover bordet i ren forfjamselse. Jeg blir spontant forbanna. Roper etter servitrisen at dette skal ikke jeg ha. Hun trekker på skuldrene og går videre. Jeg brøler på norsk at jeg liker ikke is og at jeg har bestilt sjokolade-fondant. Texanerne skrattler. Sier at dette har det nettopp vært igjennom selv. Vel er det null service for engelsk-språkelige i denne byen, sier de, men dette tar kaka (for å ikke snakke om sjokolade-fondanten). Jeg nekter å gå før jeg får fondanten min. Det tar førti minutter. Texanerne går, men ønsker meg lykke til med resten av måltidet.

Da er de dyktigere på kundebehandling på Flamenco-muséet. Går først gjennom en interaktiv presentasjon av flamencoens historie i andre etasje, for deretter å se en liten kunstutstilling med flamenco-motiver i tredje. Deretter rekker jeg en tur rundt kvartalet før dørene åpnes for kveldens forestilling. Den er utrolig god. Både musikerne, sangerne og danserne er ypperlige i sitt fag. For en lidenskap, for et temperament, for et uttrykk av følelser. Føttene smeller i gulvet som taktfaste trommestikker, gitarstrengene smeller mot fingertuppene, de to mannlige stemmene er rå, kastanjettene klimprer i luften og kjolene løftes over knærne. Ansiktsuttrykkene er dramatiske. Jeg elsker portugisisk fado. Kjenner at dette er litt i samme gata, bare slemmere og råere. 

Forestillingen tar ikke slutt selv om den er slutt. Den bærer meg ut i gatene, ut i den lumre kvelden. Jeg svever avgårde, i total feil retning av leiligheten min. Plutselig har jeg gått gjennom den blomstrende parken Jardin de Murillo. Like plutselig står jeg midt på Plaza de Espana. Det er stort. Får tanker om Venezia der jeg betrakter den overdådige plassen med nydelige, flislagte broer i blått og hvitt. Vandrer inn og ut av bueganger. Kommer ikke ned på jorden igjen før jeg merker at jeg er sårbent og innser at det vil ta meg førtifem minutter å gå hjem. 

Jeg går nordover langs elvebredden for det meste. Midt i mot en oransje solnedgang. Her er musikk, her er liv. Jeg snor meg mellom barene. Neseborene tar til seg deilig duft fra utallige vannpiper. Etterlatenskaper etter maurerne? Eller rømte de egentlig aldri østover fra Spania? Jeg tror de ble værende. Tok en kvikk fix konvertering eller noe i den duren. 

Må tilføye at fordelen med å reise alene er å slippe andres sure miner til det jeg synes er gode forslag. Ingen uenighet. Jeg gjør rett og slett det jeg har lyst til akkurat når det passer meg selv.