Gatelangs etter innfallsmetoden

Mandag og arbeidsdag. STACK EMEA - Nordics kontor i Cordoba ble opprettet klokka 08:05. Hard stol, godt bord, god Nespresso-kaffe. Toast med aprikos-syltetøy til frokost. Cool lysegrønn toaster. En sånn en må jeg skaffe meg hjemme, men kanskje det er et spansk merke? Må sjekkes ut. 

Dagen flyr og klokka blir over to før magen sier i fra at den vil ha lunsj. Tenker å prøve en av restaurantene ved det romerske teateret men tanken ble fort glemt. Jeg må gå rundt noe veiarbeid og på den korte sløyfen aner jeg en stor rød port lenger nede i gata. Slikt må utforskes selv om jeg kun er ute til lunsj. Går gjennom buegangen og finner en gedigen åpen plass: Plaza de la Corredera. På 1600-tallet var det en gammel tyrefekter-arena her, men den var dårlig vedlikeholdt og kollapset. Folk fikk panikk, skrek og løp til alle kanter. Publikum skulle sikres mot slike skandaler i fremtiden og det ble satt i gang bygging av arkader og søyleganger for å forsterke byggene rundt. Flere av byggene ble skiftet ut. Det var meningen at alle bygg som grenset til plazaen skulle rives og settes opp på nytt, men det skjedde aldri. Prosjektet var for ambisiøst. To bygg fra 1500-tallet står der ennå. Oksene er fjernet, det samme er matadorene. I stedet ligger det flere uteserveringer på plazaen. Perfekt sted for litt tapas, tenker jeg. Det er det ikke. Får servert en heslig kald suppe, noe sammenrullet baconsvor, friterte aupergine-sticks som smakte veldig frityr, og en gedigen feit og kald spansk omelett. Igjen et måltid jeg ikke klarer spise fordi det smaker dårlig. Nå ser jeg til og med etter Tripadvisor-skilt før jeg setter meg ned, uten at det hjelper på smaken. Maten er og blir dårlig her i Andalucia. 

Konkluderer med at det er bedre å gå hjem og fortsette og jobbe med det samme. Hjemme venter tross alt god kaffe og en sjokoladebit i kjøleskapet. Ute bra men hjemme best! Det blir noen timers jobbing til før pc'en logges av.

I motsetning til Malaga og Granada, er det meste av museum åpent på formiddagen og lite på kveldstid. Ingenting kulturelt åpent på en mandag - bortsett fra bakgården til Mezquita. Selve Mezguita'en skal jeg se på torsdag. Guide er bestilt. En liten forsmak kan jo ikke skade så jeg strener nedover for å rekke bakgårdens åpningstid. Nydelig. Blir bokstavelig talt sittende i skyggen av et tre til vakta kaster meg ut. Deretter siksakker jeg meg gjennom gater og smau, totalt uten GPS. Velger hele tiden den gaten som ser mest spennende ut og det er masse å se. Og jammen er det ikke noen spennende butikker å kikke innom også. 

Jeg og et italiensk par dras mot et ekstra vakkert smau for å ta bilder. Jeg er mer nyskjerrig enn dem og åler meg videre innover. Og der finner jeg jammen meg et arabisk universitet. Det er nok adskillig mindre enn det arabiske universitetet som ble opprettet i på 900-tallet. Den gang byen het Khurtuba og intellektuelle fra hele den kjente verden på det tidspunktet, kom for å studere her. At muslimer har opprettet universiteter i Europa hvor alle var velkomne for å studere uansett rase og religiøs bakgrunn, har nok gått i "glemmeboken". Det var kanskje ikke barbarene fra øst som var de største barbarene på denne tiden. Andre dro til England for å røve seg bruder på dette tidspunktet. Sier ikke hvem. 

Også i kveld observeres senoritas med blomster å håret og fargerike flamencokjoler. Jeg får forklaringen når jeg kommer hjem. Michelle, naboen, kommer hjem nesten samtidig og vi blir sittende ute og prate. Her er det flamenco-fest i halve mai. Det hele foregår i området rundt fotballstadium. Der er det tivoli for barna, matboder og dans hver eneste kveld. 

- You know the Andelucians. They dance all the time, sier Michelle på engelsk krydret med spanske og italienske ord. Det skal jammen sjekkes ut.