Fargerik Kristi Himmelfartsdag

Andalucia og spesielt Cordoba er et sammensurium jeg ikke finner ut av. Det eneste greie i Cordoba er gatene. Jeg finner hjem til leiligheten uten GPS. Her går det helt fint i motsetning til i Granadas gatelabyrinter. Her er gatene i det minste rette og uten trapper. De vingler ikke til høyre og venstre med total mangel på logikk. Romerne har vært her så kan nok takke dem for fremkommeligheten i byen. Men stilarter, religioner, tradisjoner, symboler - alt er vakkert og alt er totalt kaos. Sammenfiltrert, Jøder som snakket arabisk, muslimer som ikke ba i retning Mekka fordi de tok etter romernes strenge snorrette linjer øst - vest /nord - sør, kristne som valgte å beholde islamsk arkitektur fordi den var så ufattelig vakker. De brukte til og med islamske symboler i videre utbygging. Det er helt umulig å skille ting fra hverandre her. Alt er sammenvokst, som i en symbiose. I tillegg har du de særegne andalusiske draktene og tradisjonene. Så infernalsk spansk. Men hvorfor minner de om fargerike sigøynere det ene øyeblikket, og er som hentet fra en meksikansk spagetti-western i det neste? 

Det er Kristi Himmelfartsdag. Jeg har en avtale om å begynne dagen i kirken. Eller er det moskeen? Jeg er ikke sikker. Det er ett og samme bygg. Klokken 09:45 melder jeg min ankomst ved Puerta del Perdon, den ene porten inn til Mezquita. Jeg finner guiden men guiden finner meg ikke på listen sin. Jeg står der og vifter med min elektroniske billett som beviser at jeg er på riktig sted til riktig tid til riktig guide til halvannen times guidet omvisning i en av Spanias tre største attraksjoner. Pussig å tenke på at alle tre er av islamsk opphav. Guiden som er vaskeekte historiker lar rett være rett og inkluderer meg i gruppen på 8 engelskspråklige der halvparten er tyskere. Det blir en eventyrlig runde i Mezquita. Den enorme moskeen som ble en enda større kirke, og som er en kirke den dag i dag. Det er orgelbrus og preken som møter oss i det vi stiger inn. Den islamske søyleskogen er bare helt enorm. Den gang var veggene delvis åpne så moskeen var lys, luftig og vakker. Så tok de kristne over. De stengte igjen alle portene og bygde tykke vegger. Den mørke, dystre middelalderen senket seg over stedet. Middelalderen kom og gikk. Renessansen og barokken gjorde sitt inntog. Det ble gjort plass til vanvittig vakre, dekorerte kirkerom med lys fra oven. De islamske søylene og buegangene stod like fullt. De fikk bare litt blondekanter her og der. Stedet var forresten hellig før muslimene invaderte Sør-Spania fra Afrika. Bysantinerne (sen-romersk tid) hadde en kirke her fra før. Sånn har historien gått sin gang. Bygg slutter ikke å leve. Det bygges nytt som inkluderer gammelt.

Etter religiøs og historisk start på dagen drar jeg tilbake til Placio de Viana hvor jeg prøvde meg i går. Det er på andre kanten av byen i forhold til Mezquita, jeg er kaffetørst og beina er alt trette og svette. Tar derfor en fantastisk kaffepause på Le Boheme like i nabolaget hvor jeg bor. Deilig kake blir det også i bohemske omgivelser. Drar frem boken min, leser litt men begynner så å høre etter musikken som strømmer lavt ut i rommet. Daniel Norgren. Svensk. Jeg forteller den bohemske innehaversken av Le Boheme at Norgren skal spille Langs Akerselva i august. Hun stråler. Da er hun i Sverige på ferie og det er ikke mange metrene fra Sverige til Norge? Er det vel? 

Så er det omsider Placio de Viana. Men vent litt; porten står åpen men det henger en ny lapp på den. UTSOLGT. Hva fader menes med det? Jeg strener inn til billettdama som forøvrig kun snakker spansk. Det gjør ikke jeg men jeg får sagt at jeg vil inn. Basta. Jeg får en billett som gjelder hageanleggene pluss innsikt i noen få rom på bakkenivå. Det holder for meg. Hele 14 patioer går jeg i gjennom. Det blomstrer. Det sildrer i fontener. Det lukter særdeles godt. Det er bare å ta innover seg alt med alle sanser. Helt til vi som går der og nyter blir vekket tilbake til virkeligheten av en uniformert vakt som peker på klokka. Det er stengetid. Jeg og et par jenter fra Seattle, USA, sukker i kor. Tiden burde stått stille på slike steder.

Beina trenger en pause og strupen noe kaldt. På en taberna i neste veikryss har de Feria-festival-tilbud på øl, brød og skinke. Jeg slår til på tilbudet. Sitter der og reflekterer over livet og sier meg ganske fornøyd med Cordoba. Lurer bare på en ting. Hvor går bussen fra i morgen? Den til Sevilla? Jeg finner busstasjonen ikke langt unna mathallen hvor jeg var i går. Det faller derfor naturlig å ta en matbit i hallen etterpå. Mye spennende i den japanske disken. Er lite bevandret i japansk mat. Bestiller en biff-tallerken. Biffkjøttet er tynne, små, møre stykker. Rått kjøtt viser det seg. Trodde japanerne kun spiste rå fisk, men her serveres det altså rått kjøtt. Det smelter imidlertid på tunga. Føler meg som den legendariske TV-kokken fra New York, Anthony Bourdain. Han som dro fra land til land over hele verden og spiste de merkligste ting. Helt til han sa takk for seg i en taklampe. 

Etter det japanske matstuntet begir jeg meg på hjemvei. Dagen har vært lang nok. Den skal bli lengre. I det jeg passerer det romerkse teateret ser jeg at noe er i gjære litt lenger nede i streeten. Hester, vogner, kusker, ryttere og senoritas. Helt nederst, utenfor kirken, en vogn i gull og sølv, inneholdende kirkelig stas og med bjellekledte hester foran. Dette må jeg finne ut av. Det er helt tydelig starten på et Feria-opptog. Kanskje det er festivalens siste dag? To politimenn til hest skal tydeligvis eskortere. Jeg tenker at det er like før de skal av gårde men der tar jeg grundig feil. Det tar halvannen time før toget setter seg i bevegelse. Jeg gratulerer meg selv for uventet lang tålmodighet. Flere og flere mennesker strømmer til. Noen turister men de fleste er lokale ikledt ditto "bunader". Toget setter seg omsider i bevegelse til trommer og trampeklapp etter noe som har sett ut som en velsignelse av små barn. Det jeg ikke hadde forventet er å bli nedrent av folkemassen etterpå. Alle stormer av gårde etter toget. Det har ikke jeg tenkt å gjøre. Jeg skal hamstre vann og deretter gå hjem.