Buss for tog på 17.mai?

Granada venter. Jeg har en ekspressbuss som går kl. 13 fra busstasjonen litt uti hutaheiti. Saler på meg bagen, legger igjen nøklene på nattbordet og smekker døren igjen etter meg på Lidias hostel. Begir meg ned til et koselig frokoststed nær hostellet som praktisk nok også ligger på ruta til busstasjonen. Har funnet ut at bussen tar like lang tid som det tar å gå, derfor har jeg bestemt meg for å gå de 30 minuttene Google Maps sier det tar. Spaserturen starter med andre ord smooth. God frokost bestående av en skål yoghurt, frukt og bær. Et stort krus te med ordene "Good morning". Sitter lenge til tross for at bordene rundt meg fylles opp med flere britiske menn i fotballdrakter. Tydeligvis ikke samme gjengen som i går for disse er lavmælte. Eller kanskje de rett og slett ikke har stemmer igjen?

Det blir langt mer enn 30 minutter å gå. Bydelen Sur som jeg trasker igjennom er heller ikke særlig vakker. Byen Sur ved kysten av Oman er både vakrere og enklere å finne frem i. Google sier det enkleste er å følge Guadalmedina-elven et stykke, noe som høres ut som godt forslag. I virkeligheten er elven tømt for vann på grunn av et pågående gravearbeid. Av lukten å dømme vil jeg tro det har noe med kloakk å gjøre. Jeg må ta omveier og så begynner Google å tulle meg bort. Jeg tar like godt en kaffepause på en lokal kaffesjappe på et gatehjørne. Her er det skygge og ekte spansk café con leche. Kommer på sporet av busstasjonen igjen og vipps så er jeg der. 

Bussturen tar kun 1 time og 45 minutter. Utsikten er jordbruksland. Her dyrkes det mye og landskapet, til tross for temperatur allerede godt over 30 grader. er fremdeles grønt. Øyner gråblå flater som kjemper om plassen med dyrket mark. Sakte går det opp for meg at det er svære områder med solcellepanel. Her utkjempes tydeligvis en kamp mellom matvare- og energiproduksjon. Begge deler sikkert like nødvendig. Når vi nærmer oss Granada dukker fjellkjeden Sierra Navada opp for å minne oss på at Spania egentlig er et fjelland. Toppene er dekket av snø. Synes uvirkelig for temperaturen har rukket å komme opp i 35 grader og varmedisen dirrer over landskapet.

Det er også et stykke fra busstasjonen i Granada til Olgas lille leilighet som jeg skal leie. Utenfor busstasjonen står en lokalbuss som skal samme vei som meg. Jeg rekker den akkurat.

- Men ta taxi opp siste bakken, råder Olga meg. 

Skal jeg bruke tid på å ta taxi når det er mindre enn 10 minutter å gå? Jeg går. Blir rimelig svett for det er virkelig en bratt bakke med ujevn gammel brostein å gå i 35 varmegrader. Finner riktig port i riktig vegg, riktig nøkkelboks og nøkkel, vakler meg opp de siste trappetrinnene til en megastor terrasse med basseng og uteområder for de som bor her. Utsikt over mer enn halve byen Palmer, roser, sukkulenter, lavandel og mere til gror i bedene. Fin lys leilighet. Nettverk som fungerer både innendørs og utendørs. Dette lover virkelig bra for de fem neste dagene. 

Det begynner å bli lenge siden frokost. Legger derfor i vei oppover og bortover et platå. Trange smau, gammel brostein, trapper her og der. Blir helt fasinert av denne bydelen som heter Albaicin. Kommer brått ned i en dalbunn. Rett over på høydedraget på den andre siden ligger sagnomsuste Alhambra. Som fra 1001 Natt. Gaten er tettpakket. Her er flere turister enn meg. Jeg skal imidlertid ikke til Alhambra men finne noe å spise. Jeg går dermed ned mot bykjernen men kommer ikke så langt før jeg dumper ned på en kebabsjappe. Hva kan passe bedre enn en falaffelkebab med utsikt til deler av den mauriske festningen? Den er god, det samme er den lyse pilsen i det varme været. 

Mens jeg gumler kebab så dressingen renner nedover munnvikene, leser jeg meg opp på kapittelet Granada i Lonely Planet-guiden. Finner ut at det ligger et par spesielle gater like i nærheten. Klemt inne blant annet gatemylder. Gatene er kjent for arabiske småbutikker og te- og kaffehus, såkalt teteretas. Kan det finnes et bedre sted for kaffe og søtsaker? Neppe. Jeg tror nesten ikke mine egne øyner når jeg kommer dit. Kikker innom flere butikker. Arabisk musikk strømmer ut fra flere døråpninger, det samme gjør den gode duften fra vannpiper. Nesten på toppen av bakken (yup, nok en bratt gate) velger jeg meg et sted for kaffe og juice. Le  Oriental. Mint-juicen smaker som Midtøsten. Frisk og naturlig med mintgrums på toppen. Jeg blir sittende. Lenge. 

Finner veien hjem til Albaicin i kveldingen. Her er lyst lenge. Får en vakker oransje utsikt fra terrassen og ut over Granada. Kirkeklokker ringer et sted der nede fra. Dong, dong, dong.