Alhambra

Bilder fra Alhambra, Granada har sittet limt på netthinnen siden barndommen. Jeg hadde en bestefar som var glad i å reise. Jeg arvet turkatalogene hans når han hadde vært på tur. De ble lest i stykker av meg. Den jeg likte aller best var den fra Alhambra med eventyrlige, eksotiske bilder fra slott, festninger og hageanlegg med roser og palmer. Dit ville jeg dra en dag. Dagen ble ikke før i dag. 

Allerede for noen dager siden bestilte jeg en guidet tur av anlegget til i dag klokken 12. Det utrolige er at jeg holder på å forsove meg. Kun to hostekuler i natt og jeg våkner skikkelig uthvilt kun halvannen time før oppmøte for registrering. Det blir å pile gjennom dusjen med en brødskive i hånden. Google forteller at det tar tredve minutter å gå til Alhambra, men jeg har erfart at Google gjerne regner  luftlinje. Jeg må først over høydedraget her i Albaicin, ned i dalbunnen og så opp igjen på den grønne Alhambra-siden. Korteste vei fra meg er å gå De dødes vei. Høres kanskje ikke idyllisk ut, men det er det. Det er tross alt lenge sidet det fantes en kirkegård der oppe. Nå til dags går gangveien mellom busker og trær, gamle ,øllesteiner, akvedukter og murer Jeg holder rimelig bra tempo. Vil jo ikke komme for sent. Temperaturen er heldigvis kun i underkant av tredve såpass tidlig. Det skal bli varmere.

Vi er ca. 12 personer i den engelskspråklige gruppen. En sammenrasket gjeng i alder og nasjonalitet, de fleste uten engelsk som egentlig morsmål. Ingen nordiske bortsett fra meg. Ung, forfriskende og kunnskapsrik guide. Født og oppvokst her i Granada. Vi følger han gjennom porter og hager, ruiner og festninger, søyleganger og rom i 2 1/2 time. Hageanleggene og de gamle vannforsyningsanleggene (rennende snøvann fra Sierra Nevada, kaldt og klart, i åpne renner) imponerer meg mest, Etter omvisningen entrer jeg flere av tårnene på festningen Alcazaba med flott utsikt mot over Granada og omegn. Fint å endelig kunne stå på denne siden og se over til min del av byen hvor jeg har trakket i flere dager og sett hit over. 

Klokka går mot fire og jeg finner det fornuftig å få i meg noe mat. Inne på området observeres kun iskiosker. Går derfor ut av området og opp på terrasse-restauranten Jardines Alberto. Typisk turistfelle, men den overrasket. For det første er det kø, men sjefskelneren roper soloreisende kvinns fra Norge frem fra køen. Akkurat det ville aldri skjedd i Bodø. Der ble soloreisende nektet bord på travle steder med et "du må da skjønne at vi ikke kan sette av et helt bord til kun en person?!". I hagen til Alberto blir jeg imidlertid plassert innendørs fordi han mener jeg ser kokt ut. Skjønner ikke det etter å ha gått med solen over hodet hele dagen. Maten er god, servicen god, og jeg blir sittende lenge og vel da de også har Tia Maria til kaffen. 

Jeg føler meg såre fornøyd med Alhambra. Mission completed. Nå vil jeg ha noe helt annet. Som murmalerier. Tøyen er kjent for sine flotte murmalerier, og er man derfra så er det nesten obligatorisk å få med seg murmalerier andre steder. Her befinner de fleste maleriene seg i den jødiske bydelen Realejo. Den mest berømte kunstneren heter Raul Ruiz som går under kunstnernavnet El Nino. Realejo er en litt annerledes bydel som er moro å oppleve. Turen ned fra Alhambra er dessuten idyllisk. Den går først gjennom en stor og frodig park med høye trær, før jeg vikler meg nedover sving for sving. Det er lørdag med fest og musikk i gatene.

Jeg kommer ut igjen i Centro men like før jeg kommer så langt kolliderer jeg med et bakeri som tilbyr ferskpresset mintjuice. Det blir forfriskning og hviling av føtter før jeg legger i vei hjemover, nesten helt uten GPS. Hjemmelaget middag av ostepasta, solmodne tomater og spekeskinke servert til Alhambra-pils.