A hard days night. Amman, ikke Oman.

Våkner kl. 2 på natten. Føler meg dårlig. Blir stadig verre. Da Anne-Kari drar til flyplassen med vår felles taxi med Wasfis onkel bak rattet, må hun dra alene. Jeg har tilbrakt de siste timene på baderomsgulvet og blir der etter alt å dømme en stund til. Det gode med å være så innmari syk er at jeg trenger ikke en gang vurdere om jeg muligens kan klare reisen til Oman. Svaret er et rungende, altoverskyggende NEI. 

Anne-Kari kommer med cola og bananer før hun halser av gårde. Mellom øktene klarer jeg å ringe resepsjonen. Jeg kan beholde rommet en dag til. I halvsvime sjekker jeg flyavganger til Muscat neste dag. Ser at Air Arabia har ledig på samme rute via Sharjah til samme tid. Iler med å booke via web-siden deres. Får sendt melding til vertinne Bettina i Muscat, som venter meg i kveld. Sovner.

Det banker på døren. Hotellets kvalitetssjef og en servicemann skal sjekke kjøleskapet på rommet. Kvalitetssjefen  sender et engstelig blikk i retning det grønne trynet under dyna. Om jeg ønsker room service? Eller flere bananer? Jeg takker ja til bananer og rundvask av badet. Minutter etter kommer vaskedama og deretter han selv med et helt fruktfat. Jeg takker og sovner. Helt til ettermiddagen sover jeg. Våkner til meldinger fra Bettina om at hun må finne alternativ utvei for å slippe meg inn i leiligheten sin. Hun er borte grunnet vandring i fjellene. Det er hun selv som arrangerer vandringen og kan ikke avlyse. Det er ekstra fridager i Oman grunnet sultanens bursdag, og i tillegg til helgen som startet i dag. Det er fredag. 

Jeg kommer meg ut av sengen og inn i klærne når jeg oppfatter at solen daler utenfor vinduet. Kontanter. Kommer på at jeg ga de siste slantene mine til Anne-Kari og må finne en ATM for å betale egen taxi i morgen tidlig. Etter en prat med sikkerhetsvakten på trappa viser det seg at nærmeste ATM er downtown. Kommer pesende tilbake etter en halvtime, fremdeles i live. Konstaterer at det gikk jo tross alt bra, før jeg ramler om kull i senga og sovner. Våkner med midnatt og tar natta etter ompakking. Litt kveldsmat klarer jeg også å trykke ned. Den består av te, bananer og 5 chipsflak. Appetitten har rømt sin vei men ellers er alt vel. A hard days nignt in Amman passed!