Petra. Så mye mer enn Petra

Wasfi har lovet oss blod, svette og tårer denne dagen. Vi setter rekord i å stå tidlig opp og sola har ennå ikke kommet til syne da vi starter på den mest bedagelige delen av turen; nedover til the Treasury, samme vei som kvelden før. The Treasury som folk flest tror er selve Petra. Det blir en helt annen opplevelse i grålysingen og hvor vi øyner så mye mer på veien enn det vi gjorde i mørket kvelden før. Uten Wasfi som guide hadde vi nok ikke oppdaget mange av severdighetene nedover fjellpassasjen. Som dalens dreneringssystem, forvitrede steinbroer, eroderte små templer og uthugde figurer i fjellsidene som delvis er borte. Jeg lurer på hvor lang tid det vil ta før de forvitrer bort under åpen himmel, utsatt for vær og vind inkludert sur nedbør. 

Historielæreren Wasfi i sitt ess. Her viser han oss rester av en kamelkaravane uthugget i fjellet.

Det begynner å demre for oss hvorfor Wasfi ville ha oss alle ut av senga så sjukt tidlig. Vi er så og si helt alene. Kun noen få enkeltstående turister er å treffe, og beduinene strever ennå med å gnikke søvnen ut av øynene på både seg selv, kamelene, muldyrene og eslene. Vi ankommer the Treasury i magisk stillhet. En av verdens største severdigheter. 1 million turister hittil i år, men nesten bare oss der vi passerer den legendariske trange bergsprekken.

Turistbrosjyrene lyver ikke for A-mennesker.

Petras the Treasury for meg selv.

Noen av oss trodde at Petra var the Treasury men så hakke gale feil kan man ta. Området som ligger i trange Wadi Musa er enormt. Mosesdalen - fordi Musa er arabisk for Moses. De med skrittellere på seg måler mellom 19 og 22 kilometer trasketur etter endt dag. Wasfi guider oss gjennom gravsteder i fjellene, huler hvor det har bodd folk i ualminnelige tider, templer fra ulike tidsepoker, kirker med nydelige mosaikker, romerske ruiner inkludert romersk teater hugget ut i fjellet, snorrett hovedgate og portal. 

To kjærlige kameler.

Wasfi tar oss også med til suvenirbutikken til Margourite van Geldermalsen, dama fra New Zealand som forelsket seg og giftet seg med en beduin i dette området en gang på 70-tallet. Hun har skrevet bok om beduinenes levemåte, som hun ble en del av gjennom sitt ekteskap. En levemåte som nå er forsvunnet. "Married to a Beduin" heter boken. Vi treffer sønnen hennes der. Utrolig artig å høre han fortelle både om seg selv og moren sin.   

Med 800 trappetrinn i vente.

Vi er ikke lenger alene. Andre turister har tatt oss igjen fordi vi har en slik god historieforteller med oss. Mens andre virrer rundt i fullt firsprang har vi tatt os tid til å se, høre og om mulig forstå historien bak dette stedet. Wasfi forlater oss ved foten av de 800 trappetrinnene hugget i stein. Påstår han har gått dem før. 800 trappetrinn virker ikke avskrekkende for dem av oss som har gått Flørlitrappene. Eslene som frakter turister opp og ned trappene er adskillig mer skremmende. Enten jeg går til høyre eller venstre for å slippe dem forbi, mener eseldriverne at jeg står på feil side. En amerikansk turist på et av dyrene skriker ut "I'm so sorry!! I cannot control this "thing!!" Skal man le eller skrike? 

Trappen og stien leder opp til "det gjemte Petra"; et kloster hugget i fjell. Klosteret var opprinnelig et gravsted akkurat som the Treasury, ligner veldig mye men er langt større. Bysantinerne tok gravstedet i bruk som kloster og hugget ut kors som dekor i fjellets indre. De fleste av oss tar en pust i bakken og levantinske sandwich til lunsj ved kiosken utenfor klosteret. Vi fortsetter enda et hakk oppover for å nyte utsikten over klosteret og de omkringliggende dalstrøkene. Returnerer omtrent samme vei som vi kom, men i ulikt tempo. 

Tilsynelatende nesten alene ved templet. Adskillig færre turister som kommer seg hit opp. Noen nøyer seg kun med the Treasury.

Vi er alle rimelig svette og fornøyde når vi kommer tilbake til startpunktet på Visitor Center. Ahmed kommer alene for å plukke oss opp. Han har mistet Wasfi som var gått for å se etter oss. Vi hadde imidlertid gått mye hurtigere enn han hadde regnet med og han måtte dermed ta taxi for å komme tilbake til hotellet. 

De som hadde lyst på tyrkisk bad etter svett tur fikk anledning til å betale for det. Vi var tross alt tidlig tilbake etter å ha startet så innmari tidlig. Jeg nøyde meg med en dusj før jeg ble med Wasfi på felles middag om kvelden.