Kaffetørst

"Prtrait of a Woman" av Thalia Flora-Karavia

Startet dagen uten planer. Følte jeg hadde gjort unna det meste av severdig i Nicosia, på begge sider av buffersonen. Det er ikke verdens største by. Til sammen er de to bydelene på størrelse med Stavanger i antall innbyggere. Virker som det er langt flere mennesker så turistene utgjør nok et godt tillegg. Byen virker også større i utstrekning på grunn av all gåingen. Her finnes ingen snarveier fra A til B eller rettere sagt: mellom nord og sør eller motsatt. Går hele tiden på sperringer i form av sandsekker, oljefat, jernporter, betongbarrierer, piggtråd, gjerder og jernporter. I sør er det også en del veiarbeid så flere gater er stengt av den grunn. Det er en uhyre spennende by! Den ene gatesnutten er totalt ulik den andre. I de bedrøveligste gatene ligger de kuleste kafeene og utestedene. Du tror du har kommet inn i et slumområde men så dukker det opp stilige interiørbutikker eller en motebutikk du ikke har kredittkort nok til å gå inn i. Ruiner uten tak står ved siden av boutique hoteller. Byen må oppleves!

Flyet til Beirut går ikke før i morgen kveld. Det er kun opp til meg å få noe ut av timene før den tid. Trasker ut i gatene i en by som er varmere enn man skulle tro etter heftige regnbyger gjennom natten. Pyttene er ikke helt absorbert ennå. Jeg finner veien til den andre grenseovergangen. Den som heter Ledra Palace Check Point. Har planer om å ta formiddagskaffen på Home for Cooperation. Rett og slett sette dagen i frihetens og fredens tegn. Dette er et hus som er åpnet midt i FNs buffersone for at innbyggere på begge sider skal komme sammen for å bli kjent med hverandre og hverandres kulturer. Stiftelsen drar i gang ulike arrangementer og aktiviteter for å fremme nettopp kulturutveksling og vennskapsknytting. Det blir ingen fredskaffe på meg. Her er det mildt sagt tjåka fullt. Milelang kaffekø. Folk sitter, står og henger over alt. Her er det tyskere som griller wiener bratwurst. Grillosen ligger lavt og er grå og tykk. Må umuliggjøre alt av overvåkning fra FNs side. Her er loppemarked hvor det meste er til salgs for en billig penge. Her er utsalg av 3-retters hjemmelaget lunsj og kaker. Her er det i det hele tatt så mange fredsfremmede tiltak at det ikke er plass til meg. Jeg tusler kaffetørst videre, men ikke helt uten ny lærdom. Prosjektet er delfinansiert av noe som heter Norway Grants. For meg totalt ukjent. I følge utenriksdepartementet finansierer Norway Grants tiltak som fremmer innovasjon og vekst gjennom forskning, utdanning og økt mobilitet i det europeiske arbeidsmarkedet. Et særskilt fond på 850 millioner NOK er satt av for å bistå ved utfordringer i europeiske grenseområder. Skjønner såpass at jeg allerede har bidratt over skatteseddelen til Home for Cooperation. Helt uten å vite det. 

Ved Ledra Palace er buffersonen så bred at da jeg når den greske vaktbua har jeg glemt at jeg fremdeles er i sonen. Litt flere ruiner, piggtråd, gjerder og sandsekker, men er blitt så vant med synet. Frykten for grensekryssing er borte. Det er ingen som gidder bla opp til den armenske siden i passet likevel. Nå inntar jeg mer en flørtende holdning. De må jo ha det kjempekjedelig der de sitter. Den uniformerte mannen i denne bua er både pen, hyggelig og snakkesalig. Her blir det mer enn det vanlige "Norway. Go!" 

Pus vokter grensen som ingen vil ha

Jeg finner ruta til A.G. Leventis Gallery på MapsMe. Galleriet ligger utenfor bymuren i sørvestrehjørne av byen. Jeg følger utsiden av muren et stykke og får nye aha-opplevelser. Jeg er plutselig på motsatt side av buffersonen og ser opp mot der jeg for noen dager siden nøt solnedgang og sur hvitvin. Jeg passerer parken med kaffesjappa. Tyrkisk-kyprioter sitter der oppe på muren og ser rett ned på meg mens de drikker formiddagskaffen sin. Jeg har ennå ikke hatt min. Blir gående bak et minibusslass nonner og en prest i sort kjole. Den hvite, knyttede snoren vugger sensuelt på hoftebeina når han går. De forsvinner inn i den fransiskanske Holy Cross Catholic Church hvor en liten og blyg Jomfru Maria står utenfor. Hele kirken ligger i buffersonen bortsett fra inngangspartiet. Flaks for presten og nonnene. Jeg passerer under FNs hvite vaktbu UN65. På den andre siden sitter flere menn under libanesiske flagg og spille backgammon. Backgammon spilles over alt, gjerne midt på fortauene og helst av eldre menn. Men hvor kom de libanesiske flaggene inn i bildet? Tre skritt videre og jeg går på flere libanesiske flagg og kirken Our Lady of Grace, tilhørende det libanesiske maronitt-katolske trossamfunnet på Kypros. Den er åpen og jeg går inn. Her lukter det duftlys og grønnsåpe. Sistnevnte duft stammer utvilsomt fra vaskebøtta til en liten kvinne med skjeve øyner. 

A.G. Leventis Gallery er en opplevelse. Kyprioten Anastasios George Leventis (1902 - 1978) dro som ung til Frankrike for utdanning og håp om bedre jobbmuligheter der. Han dro videre til Nigeria og Ghana for å jobbe for et fransk selskap der. Han var svært godt likt i de afrikanske landene fordi han støttet opp under frigjøringsbevegelsene. Han var fransk ambassadør i Ghana i en kort periode, men opprettet også sitt eget handelsselskap i Nigeria som eksisterer i beste velgående den dag i dag. Det er det selskapet i Nigeria som har nest flest ansatte. Leventis tjente bra med penger. Hans store lidenskap var å bevare minnesmerker, bygninger og annet fra bysantinsk tid og få vist dette til allmennheten. Det gjør han den dag i dag, lenge etter sin død, ved hjelp av et fond som ble opprettet i sin tid. Utstillinger omhandlende Bysants blir holdt på noen av verdens største museer og gallerier takket være fondet. Galleriet i Nicosia er ikke dedikert Bysants men kunst i form av malerier. De 3 etasjene i det nye, moderne bygget inneholder også noen montere med detaljrike porselensfigurer og serviser. I hovedsak er galleriet til for å fremme kypriotisk og gresk kunst. 2 av de 3 etasjene er derfor dedikert kypriotiske og greske kunstnere. Her er også en avdeling med kjente europeiske kunstnere. Finner blant annet Monet, Pissarro, Renoir og Sisley representert. Og her er en midlertidig utstilling dedikert gamle belgiske kunstnere. En flott opplevelse å gå rundt å kikke på de nydelige maleriene. Fortviler fordi jeg ikke får med meg Diamantis' superflotte og superlange bildet av kyprioter med meg hjem.  

Kun et lite utsnitt av "The World of Cyprus" av Adamantios Diamantis

"Woman with Boats in the Background" av Jean-Pierre Cassigneul

Nå var jeg både kaffetørst og sulten. Tar meg innenfor bymuren, går opp Ledra, svinser innom sidegater, men det er lørdag og villere og mer stressende enn på Karl Johan på samme ukedag. Jeg har dessuten tyrkiske lire som må brukes opp. Tar meg derfor inn på tyrkisk side. Mye folk der også, men uansett en annen og koseligere stemning. Får i meg tyrkisk kylling-sandwich og en pils utenfor den lille karavanseien. Sitter vel og lenge. Leser og nipper til pilsen og hviler beina. Går deretter en runde og ender opp i bakgården på Rüstem Kitabevi's kaffebar. Endelig kaffe. En svær cappuccino. I fra beplantningen rundt murveggene synger Mick Jagger at han savner meg. Svært smigrende.

På hjemveien frister det med et glass vin. Faller ned på en av stolene utenfor kule, kjente Bibliotheque. Det sies at dette er stedet som startet bølgen med å henge opp omvendte fargerike paraplyer som "tak" over en gatestubb eller et mindre område. Ikke vet jeg. De skryter også av å ligge midt i sentrum av byen. Jeg får anbefalt dagens suppe. Det blir rødvin og rød suppe. Hadde nok vært best hver for seg, men godt lell.