Inn i Wadi Rum

Wasfi tillater oss å sove ekstra lenge denne morgenen. Drar ikke av gårde før kl. 08:30. Generøst av han. Vi skal nemlig ikke kappgå med andre turister denne dagen, men følge vår egen rute inn i Wadi Rum. Her snakker vi Lawrence of Arabia-land. Vår første "feeling" med rakkeren skjer på Wadi Rums bitte lille togstasjon. Stasjonen er tilsynelatende tom da vi ankommer, men plutselig hopper det to menn iført kjeledresser ut i sporet. De gir seg i kast med å tilsynelatende reparere det eldgamle, sorte damplokomotivet. Følte de seg presset til å jobbe i stedet for å sove når vi dukket opp? Det er ikke et hvilket som helst togsett som står her. Det er selveste toget fra Hejaz-jernbanen som i sin tid ble bygget for å frakte pilgrimer fra Damaskus i Syria via Amman til Medina i Saudi Arabia. I 2010 bodde jeg på et hotell like ved stasjonsbygget i Damaskus. Det bygget er av et helt annet og mye staseligere kaliber enn lille, søvnige Wadi Rum-stasjon. Wasfi forteller at toget kan leies av turistgrupper for å gjenoppleve en god gammel togtur gjennom ørkenen, inkludert angrep fra beduiner. Gamle godstog ferdes i dag på strekningen til Aqaba ved Rødehavet. Sporet til Aqaba er imidlertid bygget etter at det opprinnelige pilgrimstoget ble satt ut av drift.

Gamle Hejaz jernbane.

Lunsjbuffet venter oss i ørkencampen Zawaideh i utkanten av Rum Village. Her forlater vi Ahmed, bagasje og buss, tar med oss hver vår dagstursekk med tannbørste og truseskift, og begir oss av gårde i tre Toyota-pickups. Vi bruker 2 timer på å komme oss ut til Rahayeb Camp hvor vi skal tilbringe kvelden og natta. Det blir lek og konkurranser underveis, blant annet forsering av en bratt sanddyne. En heller liten sak i forhold til allmektige Dune du Pilat utenfor Arcachon i Frankrike, men anstrengende nok. Te hos suvenirselgende beduiner og rare fjellformasjoner er andre opplevelser vi får på turen. 

Offroad inn i ørkenen.

Fjell i alle sjatteringer av blått.

Noen av oss nøyer seg ikke med 2 timer men betaler for 2 ekstra. Jeg er blant dem som foretrekker avslapping i campen. Vi får bivånet hvordan den tradisjonelle retten zerb lages. Kylling, poteter og grønnsaker legges lagvis i en form som deretter senkes ned i en fordypning i ørkenen. Her har det vært tent bål og glødende kull ligger igjen i gropen. Formen dekkes med et klede og deretter spas det en haug med sand oppå "ovnen". Maten godtgjør seg i nærmere 3 timer.

Vi som har blitt igjen i leiren går en liten tur i området. Øyner kameler og andre pickuper i det fjerne. Rusler tilbake til campen under de stupbratte fjellsidene. Solen går ned, leirbålet tennes og kjelen med te settes over ilden. Akkurat i tide til å få varmen i de forfrosne sjelene som kommer tilbake fra sin 4-timers tur. 

Beduin-te på leirbålet.

Det blir kos rundt leirbålet, titting på stjerner og deilig middag før kvelden og roen senker seg for alvor. Jammen bra vi hadde sikret oss ekstra ulltepper fra senger som ikke var i bruk. Natten ble kald nok.