Kunst i Nicosias sørøstre hjørne

Hver morgen er det like spennende her på Bougainvillea Garden. Hva kommer først; bønneropet fra moskeen eller galingen fra naboens stolte maskuline hane? I dag vekket bønneropet hanen og etterpå følger høneklukking. Jeg stapper propper i ørene og fortrenger det meste. Uansett spesielt å bo i en europeisk hovedstad hvor hønsegårder florerer. Eggene til den saftige omeletten jeg får hver morgen er kortreiste. I dag er Memduh her da jeg kommer ned til frokost. Vi diskuterer lederveiledning, Lean, risk og ISO-sertifiseringer. Han trenger flere folk i sitt 6-manns firma etter å halt i land en større kontrakt. Om jeg ikke synes klimaet på Kypros er bedre enn i Norge? Han avbrytes av en bestilling på overnatting som kommer fykende fra Norge. Om jeg kjenner navnet? Deretter kommer en kvinnelig konsulent innom som han vurderer å leie inn i et prosjekt. Ikke på Bougainvillea Garden, men i firmaet.

Nabolaget hvor det bor haner og høner.

Senere stiller jeg i kø, finner frem passet, trasker over ingenmannsland, stiller i ny kø, viser passet og så er jeg på nytt i den gresk-kypriotiske og ortodoks kristne bydelen av Nicosia. Jeg labber videre sørøst innenfor den venetianske 8-kantede muren. 

Målet er først CVAR; Centre for Visual Art & Research. Her finner jeg hele 4 etasjer med gamle fotografier, tegninger og malte bilder. Cirka 1000 til sammen og bak de fleste står utenlandske kunstnere og arkeologer som har vært innom øya på 18 og 19 hundretallet. Litt klær, kostymer, møbler, dekketøy og dokumenter er også i utstillingen. Flere vegger med 140 år gamle gulnede foto av kirker og katedraler som nå ligger i nord. I Famagusta, Kyrenia og nordlige Nicosia. De fleste har allerede vært moskeer i 500 år, siden ottomanene kom. Likevel brukes konsekvent de opprinnelige navnene på gudshusene; St. Nicholas Cathedral, St. Sophia Cathedral, St. Nicholas Church, Church of St. Cathrine, og så videre. Fotoene gir meg ikke så mye. Selv om fotoene er gamle så står byggene der nå som da. På tyrkisk okkupert side. Jeg har tråkket og gått rundt og inni de fleste av dem. Gulnede foto overgår ikke virkeligheten. Da er tegningene, akvarellene, oljemaleriene og kobberstikkene mye mer interessante. De gir historisk innsikt om hvordan utlendinger så og opplevde øya: folk, kultur, klesdrakter, boliger, landsbyer, havner, natur og landskap. De fleste bildene er utrolig vakre, mange en tanke romantiserende. Tenker at de fleste av dagens turister og omreisende også velger å dvele ved det vakre og positive. Jeg jobber meg systematisk gjennom etasjene og riktig nyter både bildene og historien de formidler. Det slår meg at det er først når britene gjør sitt inntog på øya at rase- og religionsproblematikken dukker opp. De fremelsket det greske og de kristne verdiene. Tyrkisk-kypriotene utgjorde kun 20% og fikk en stadig vanskeligere hverdag underordnet Storbritannia og Hellas. Som i de fleste museer jeg har vært innom på øya er jeg nesten helt alene. Gulvene knirker infernalsk, men det er kun mine egne knirk som forstyrrer. 

Oransje dadler i kirkehagen.

Ute i solskinnet svinger jeg innom den lille kirken Panagia Chrysaliniotissa. Den er dedikert Jomfru Maria og kirken har lunsjpause. Kommer i alle fall ikke inn for å se. Jeg og et fransk ektepar nøyer oss med å gå rundt kirken. Tar litt bilder av både kirken og citrustrærne utenfor. Her vokser også granatepler og oransje dadler, noe jeg fikk servert etter lunsjen i går på TasEv Gjestehus.

Gatesjarm i Chrysaliniotissa

Kirken ligger i et nokså sjarmerende område av byen som heter Chrysaliniotissa. Et nokså fredelig lite nabolag, men jeg har sett flere lignende nord for buffersonen og de vaiende FN-flaggene. Jeg kommer ut ved den gamle Famagustaporten i bymuren. Det er den best bevarte porten og den mest fotograferte. Det sier seg selv at jeg også måtte ta et bilde. Finner en liten avstengt moske i området, og en kraftig gresk-kypriot med strittende kraftig mustasje iført rød pikétrøye finner meg. "Tysk turist?" tipper han. "Nei" svarer jeg, hvorpå han tipper dansk og etterpå finsk. Jeg må lede han inn på rett spor. "Ja, hva synes du om denne brokete øya vår? Og har du lært noe om historien vår?" spør han. Vi har begge sans for historie. Han kan ramse opp alle vikinger og korsfarere som har vært på Kypros og hvor på øya de har vært. Jeg bøyer meg i støvet. Han blir likevel en smule imponert over hva jeg har fått med meg av de ulike erobrerne og tidsepokene på Kypros. Og hvorfor øya er delt og bakgrunnen for det. Han anbefaler meg likevel et besøk i Kypros Museum for å lære mer. "Ja" sier jeg men mener nei. Nok er nok. 

Famagustaporten i den venetianske bymuren

Industrielle D.O.T blir dagens fantastiske lunsjsted. Ligger like innenfor Famagustaporten. Ser ut som et gammelt lagerlokale, har industrielle lamper og røyr lagt utenpå betongveggene. Gamle flotte trebord med snirklete bein blandet med moderne industripregede bord. Stoler av ulike slag. Vinduer fra gulv til tak. Store porselensvaser med friske blomster. Gammel stor skjenk med stabler av bøker og osteklokker i glass. Mat og vin er en nytelse. Ostefylt ravioli med ruccola, trøffelolje og parmesan. Etterfulgt av cappuccino. Som vanlig med det merkelige spørsmålet "Kald eller varm cappuccino?". Varm, takk. 

Skulptur i pappmasje uten tittel. Av gresk-kypriotiske Androniki Lasithiotaki.

Kunst ga mersmak. Etter lunsj legger jeg veien om Nicosia Municipal Arts Centre. En porsjon kypriotisk samtidskunst i en gammel nedlagt kraftstasjon. Helt kypriotisk viser den seg å ikke være. Her er også greske kunstnere. Det synes like vanskelig å skille på søndre del av Kypros og Hellas som det er å skille nordre del og Tyrkia. Det flagges med like mange greske flagg som kypriotiske i sør og i nord er annen hvert flagg tyrkisk. Er sikker på at det finnes like mange nasjonalistiske flagg på denne øya som i Tyskland under Nazi-partiets storhetstid. Kjenner på at det er et stykke igjen til forsoning og fred. Foreløpig finnes kun 2 grenseoverganger i byen men to er bedre enn ingen. I dag kunne jeg ha gått hjem på halvparten av tiden om ikke byen hadde vært delt.. I stedet er jeg nødt for å gå i en kraftig halvsirkel for å komme gjennom Ledra Check Point. Sånn er det folk holder på her. Dag etter dag.