Aqaba - midt mellom 4 land

Klokka 06:30 står vi klar. Gnir søvnen eller mangel på søvn ut av øynene og ser solen komme til syne bak en av de rare fjellformasjonene. To unge beduiner har allerede ankommet i pick up'ene sine og står med hver sitt krus te mens de sparker i det for lengst slukkede leirbålet fra i går. Vi har tatt på oss alt vi har av klær og stuer oss sammen på lasteplanene. For første gang angrer jeg på at jeg ikke tok med hansker da jeg pakket for halvannen måned siden. Det er på nippet til neglebit der vi raser av gårde før solen har bitt seg fast. 

Allsidige Ahmed tar imot oss med enkel, god frokostbuffet når vi ankommer Zawaideh-leiren. Det var her vi forlot han i går. Vi forsyner oss grådig og kjemper om å få de beste plassene i solen. Opptiningen kan starte og den skjer raskt. Vi har god tid og riktig nyter den fredelige morgenstunden i solen. Wasbi lover oss amazing temperatures når vi bare ankommer Aqaba i sør. Det er knapt et par timers kjøring sørover, men flere høydemeter i forskjell. Aqaba er Jordans eneste havneby og grense til et hav: Rødehavet. For noen år siden fikk jordanerne byttet til seg noen meter ekstra kyst fra Saudi Arabia, mot noe tørt ørkenland. En vits som florerer i oljefattige Jordan går ut på at "straks etterpå fant Saudi Arabia olje også der!". Uansett: Jordan bygger flittig opp turist-resorter på sin nye kystlinje. Spesielt russerne står i kø for å feriere her.

Hotellrommene står klare til oss når vi ankommer Aqaba midt på formiddagen. Det blir tid til både dusj og avslapping før de fleste av oss drar ned til havna. Vi skal på båttur! Vi er alene ombord og har god plass. Har det fint selv om Wasbis amazing temperatures uteblir. Vi blir servert et greit måltid grillmat med det samme vi kommer om bord. God timing for jeg har akkurat begynt å bli sulten. Spiser mens vi kjører forbi et cruiseskip som ligger ved kai. Det venter nok på at passasjerene skal komme tilbake fra dagstur til Petra. Liksom Petra kan oppleves på noen skarve timer. Det er bare ikke mulig. Vi kjører forbi svære lasteskip som ligger og laster og losser varer. Vi kjører enda et stykke til ut munningen av Rødehavet. Til vi er midt mellom Saudi Arabia, Jordan, Israel og Egypt. Vi er så nær alle landene at vi kan nesten ta på israelske Eilat, skjelne våpensmuglere i Sinaiørkenen og lukte olje en åskam bak den siste jordanske turistresorten.

Egypt til venstre, Israel til høyre

Båten legger til ved en grunne med korallrev. Snorkleutstyr deles ut men jeg tar ikke imot der jeg sitter med gåsehud. Tuller meg inn i dongerijakken, setter meg enda bedre til rette i solen og slapper maksimalt av med godt bok. Myser litt mot de andre som svømmer etter fargerik fisk. Det finnes mange av dem.

De eneste fiskene jeg fikk øye på.

På vei tilbake til havnen blir det et morsomt kappløp med en annen turistbåt. Det tutes og ules fra sirener, det ropes og vinkes. Høy latter runger utover Rødehavet som begynner å bli rødt i den vakre solnedgangen.

Nok en gang tar Wasbi de som ønsker det ut på et godt måltid mat. Så godt som det jordanske kjøkkenet kan bli. Jeg som har kommet vestover fra Middelhavet gjennom Libanon lar meg vanskelig imponere i matveien. Alt smakte liksom bedre før jeg ankom til Jordan.