Øyhopping

Den lille øya Comino til venstre med et typisk maltesisk vakttårn. Hovedøya Malta til høyre. 

Øyhopping er det jeg har bedrevet i dag. Noen vil kalle det transportetappedag, det å forflytte seg fra et sted til et annet. Jeg trives derimot utmerket med å være underveis. Fra noe, til noe. Siste frokost på idylliske Casa Gemelli. En liten drøs med russerinnen med de korte kjolene og store puppene samt hennes tenåringssønn som understreker at de er russere selv om de bor i Spania. Saler bagasjen på ryggen og går ned på Ir-Rabat busstasjon. Rute 301 kjører på tiden. Labber rett om bord i ferjen til Malta som går på tiden og det blir en liten halvtime med sjøbris i håret på dekk. Vi er en liten flokk som finner busstoppet på kaien i Cirkewwa for å ta buss X1 til Ajruport for å fly hver til vårt. Vi rakk å bli godt kjent for X1 kom ikke. En tysk småbarnsfamilie på 4, far og sønn fra Birmingham, en 68'er med langt hvitt hår og skjegg fra USA, et fransk og et indisk par, og meg. En halvtime over tiden ble tyskerne panikkslagne og praiet en taxi med ryggsekker, koffert og barnevogn. 5 minutter etterpå mistet Birmingham tålmodigheten og forsvant. Franskmannen, 68'eren og jeg begynte en lek med å praie alle busser som stoppet bare for å få dørene smelt i fleisen. Inderen var den som gikk seriøst til verks. Han ringte opp Malta Public Transport, presenterte seg som advokat. Sa vi var x antall mennesker som nå ikke ville nå flyene våre og det kom til å koste dem dyrt. Jeg fikk aldri spurt han om han virkelig er advokat, for brått ble det skiftet navn og nummer på en annen buss. X1 Ajruport. Bussjåføren var gammel som metusalem, bussen likeså, men vi var på vei! Vi fikk vel mye for billettprisen. Vi fikk sett hvert eneste lille stygge charterferiested langs hele nordkysten og like inn til Valletta. Vi var rundt omkring noen svære kontor- og industriområder. 1,5 time sightseeing ble litt for mye av det gode.

Emirates fløy for Air Malta. Digert fly, super lunsj og kanonbra service. Super service også i passkontrollen da vi landet på Larnaka flyplass. Jeg behøvde stempel i passet grunnet senere utreise til Libanon. De tar ikke imot hvem som helst fra hvilke som helst land da de har mer enn nok flyktninger. Må bevise at jeg har vært lovlig innom Kypros siden jeg ikke flyr til Beirut hjemmefra. Den uniformerte mannen jeg forklarte saken for, geleidet meg fremover i rekken til en kollega med stempel. Gikk utrolig smertefritt. 

Et eventyr å finne busstopp for vanlig rutegående buss. Ingen skilting. Fant stoppet etter å ha spurt 2 menn i kamuflasjeuniformer. Den ene pekte ut retningen med geværløpet. Det stod allerede 3 unge mennesker ved busstoppet som prøvde å tyde den greske rutetabellen. Jeg bidro med googling, men vi måtte gi opp. En av guttene spurte på en annen buss (viste seg at slikt går faktisk an her på Kypros uten å få klemt av nesen i døra) og det var hele 1,5 time til neste buss. Guttene gikk for å ta seg en øl, og det var da jeg skjønte at jenta ikke var sammen med dem. Anne fra Berlin og jeg bestemte oss for å spleise på taxi da vi begge skulle til Larnaka sentrum. Ingen av oss gadd vente 1,5 time på en buss som tar 15 minutter. Hun hadde vært utvekslingsstudent i Bergen i 6 måneder og syntes det var stor stas å ta taxi med en nordmann som attpåtil dro alene på tur. Hun ventet ellers 2 venninner på hotellrommet kl. 3 i natt da de hadde funnet superbillige billetter via Brussel og omveier.  

Jeg skulle ikke bo på hotell. Hadde bestilt en hel leilighet for en billig penge. Med balkong. Men akk; det er en inneklemt sak med null utsikt. Jeg bor imidlertid nær stranden, har spisebord til 6 (7 hvis jeg regner med barnestolen) og flere ekstra senger om noen skulle være interessert :-)