Såre føtter i sandaler

Ryggsekken ble pakket for en dag utendørs i strålende sol og 26 grader. Men hvorfor gjøre ting enkelt når man kan gå? Jeg valgte meg ut den borteste stranda, Makenzy Beach,  og ikke den rett nede i byen. Det ble noen kilometer å gå i hver retning, men på veien ønsket jeg å se mer av Skala. Det var her tyrker-kypriotene bodde før utrenskningen og flukten nordover. Flukten skjedde gradvis i starten, men ble total under invasjonen i 1974. Den samme folkevandringen skjedde i motsatt retning; gresk-kyprioter rømte sørover. Det ble dermed en form for husbytte. Undres på hvordan det er å flytte inn i hus hvor eierene er blitt fordrevet? Får meg til å tenke på boka "Saras nøkkel" av Tatiana de Rosney selv om handlingen der foregikk i Paris under /etter den 2. verdenskrig.

Fortet til venstre. Moskeen ligger like bak.

Skala ligger der bak det lille fortet fra middelalderen og den store moskeen. Fortet er fra 1300-tallet, er nå et museum, men britene brukte det som fengsel og henrettelsessted koloniveldet, og det gjorde også gresk-kypriotene under borgerkrigen. Den vakre moskeen måtte jo tyrker-kypriotene også løpe fra i tillegg til husene sine. Nå blir den mest brukt av muslimske innvandrere fra Afrika. Bydelen har fremdeles tyrkiske gatenavn. De eldste husene ligger i denne bydelen, skjønt de mot strandpromenaden er skuftet ut eller piffet kraftig opp. Man skal ikke bevege seg langt inn i bakgatene før en annen verden åpenbarer seg. En god del slitte hus, men sjarmerende lell. Pottemakere og kunstnere har bosatt seg i noen av gatene, som gir bydelen en frisk pust.

Ankom Makenzy og gikk bokstavelig talt helt til jeg traff på det høye gjerdet inn mot flyplassens rullebaner. Likt som på Finikoudes Beach i sentrum ligger det også her restauranter, kaffebarer og andre barer på rekke og ras, men her er det likevel en mye mer avslappet stemning. Det merkes helt tydelig at sesongen egentlig er over. Til å være nærmeste nabo til flyplassen så er det veldig rolig her. Et og annet flyet tar av og lander, men Larnaca er ikke verdens største flyplass. Jeg hadde deilig lunsj på et nytt og moderne sted før jeg flatet ut på en av de mange tomme solsengene med en deilig cappuccino, dog til norsk pris. Akkurat passe deilig temperatur. Akkurat passe alt.

Da solen var godt på hell tok jeg en ekstra svipptur til den salte innsjøen. Kan bare komme på at jeg har sett en salt innsjø tidligere; Lake Nakuru i Kenya. Liksom ved Lake Nakuru skal det finnes flamingoer her, men jeg så ikke en eneste en. Kun masse hvit salt på stranden.

Turen hjemover ble lagt innom "Alasia" for kypriotisk kake og ekte mint-te. Kveldsmaten ble hummus med nybakt urte-pita, oliven og rødvin på "Secret Garden" ved Lasarus-kirken. Det var virkelig en liten bortgjemt hage med sitrontrær og andre trær, sildrende fontene, lys i alle farger,  masse englestatuer og en påkjørt katt med et flatt øre som hadde adoptert seg selv til å bo der. Et artig sted!