Larnaka. Bare sirkus og bananer?

Hviledagen kom i dag. Helt uanmeldt. Hadde planer om å finne mer ekte sider av Larnaka enn det jeg opplevde langs strandpromenaden i går kveld. Da ble jeg slått i bakken av bling - bling, karuseller, KFC, McDonalds, Burger King, Starbucks og annen syden-moro. Fant absolutt ikke det jeg lette etter; et sted å kjøpe kildevann og litt å ta med hjem til kjøleskapet. Det fant jeg i dag, i motsatt retning. Fant også en lokal kaffebar for koselig frokost i en av sidegatene. 

Men så kom regnet. Det bøttet ned i hele ettermiddag, tordenen ljomet og det var blitzshow på himmelen i timevis. Jeg syntes det var helt OK å bare tøfle rundt "hjemme". Skrive litt, lese litt, drikke te og høre på musikk. Fikk også nærkontakt med nabokona som kjeftet og smelte ut fra balkongen sin. Ikke på meg men på familiemedlemmer. Typisk gresk-kyprioter, tenkte jeg - helt til jeg begynte å høre etter. Kjeftingen gikk på arabisk. Skjønte etter hvert at det bare var en høylytt diskusjon med glimt i øyet.

Gikk en tur da været bedret seg på seine ettermiddagen. Tok ikke strandpromenaden. De idylliske glimtene er "skutt" andre steder.

 Jeg siktet meg inn på Agios Lazaros som er Lasarus' kirke. Han var mannen som Jesus vekket opp fra de døde i sin tid, men det var ikke bare - bare. Han ble utstøtt fra lokalsamfunnet i Betania, og flyktet til Kition som i dag er Larnaka. Til å være flykning steg han raskt i gradene. Han ble ordinert til biskop og forble biskop like til sin 2. død 30 år senere. Han ble lagt i en sarkofag med innskriften "Lasarus, venn av Kristus" og lagt under kirkegulvet. Sarkofagen ble imidlertid funnet tom i år 890. Så sent som i 1972 ble det funnet levninger av et menneske under alteret, og man tror dette er Lasarus.

I kveld var det bryllup i kirken. Gresk-kypriotiske bryllup er litt av et lurveleven! En hel prosesjon biler kommer kjørende med nødlysene blinkende og mens alle tuter som gale. Bruden i fremste bil. Den er stilig dekorert med hvit blondesløyfe på panseret og er så glanspolert at man kan speile seg i den sorte lakken på lang avstand. 

Jeg spiste bryllupsmiddagen hos Nostos som ligger i en rolig sidegate bak kirken. En ekte Cyprus Pita. Den var sabla god. Måtte be om flere servietter der jeg satt og forsøkte å bite over hele pita'en. Dressing fra øyebrynene og ned. "You must come back and learn how to eat Cyprus Pita", flirte eieren.