Over grenser og langs barrikader

Måtte ha alarmen på i dag. Jeg skulle bli plukket opp av lokalbuss 714 til Agia Napa kl. 8. Glem for all del ikke å ta med passet! Det dukket opp flere folk som så ut som de hadde fått samme beskjeden. En sprudlende kvinnelig kypriotisk guide dukket også opp med kaffebeger i hånden. Vi plukket opp flere underveis, og alle fikk det samme strenge spørsmålet; "Har du med passet? Sikker?". Alle kom ikke med. Like utenfor Agia Napa, etter å ha passert britiske Dekelia, gikk vi over i en turbuss. Den hadde vært smekkende full om ikke noen hadde glemt passet. Ferden gikk gjennom britisk sone, buffersone og over i tyrkisk sone. Pass ble kontrollert av britene om bord i bussen, siden samlet inn studert og omsider levert tilbake av tyrkerne.

Første stopp; den gresk-antikke byen Salamis som har sin opprinnelse fra år 1180 f.Kr. Etter den tid har byen vært styrt av syrere, persere og Alexander den Store var også innom en tur. Etter Alexanders død tilfalt Salamis et kypriotisk kongedømme. Romerne har satt sitt spesielle preg på byen med romersk latrine, gymnastikksal, vannreservoar, bad, teater, tempel og villa. I tillegg finnes det en gravplass og rester av en basilika. Området er stort og det til tross for at man tror at bare ca. 10% av arealet er gravd ut. Alle arkeologiske utgravninger ble stoppet under krigen i 1974. Området ble senere åpnet for publikum men stedet bærer preg av slitasje og ingen tegn til ivaretakelse. Tenker det er like greit at resten ligger gjemt og bevart under jorden til noen har interesse nok til å ivareta skattene?

Apostelen Barnabas' kirke stod deretter for tur. Han levde og misjonerte her på Kypros, og i følge ryktet ble han også steinet i hjel for sin tro. Tre munker, som også var brødre, ivaretok kirken sammen med sin mor fra 1917 og til de måtte flytte til et annet kloster grunnet tyrkernes invasjon i 1974. De var kjent for å male ikoner, og disse er utstilt i den vakre kirken.

På den nydelige gårdsplassen fikk jeg kjøpt verdens beste ferskpresset granateplejuice av denne mannen. Her snakker vi om press på arbeidsplassen:

Famagusta stod for tur. Jeg fikk meg en rask vandring innenfor det 8 meter tykke venetianske bymurene. Rakk også lunsj midt i den fredelige gatestumpen som fører til Ravelin-porten. Valgte en såkalt tradisjonell rett bestående av pasta, mynte og kyllingfilet. Glemte å spørre om retten var tradisjonell for Kypros eller Tyrkia, men spagettien var prikk-lik den deigete jeg fikk servert i Armenia i påsken. Det turte jeg ikke nevne. Italienerne er desidert best på pasta - amen! Kaffen jeg fikk servert etterpå var uten snev av tvil tyrkisk. 

Famagusta = sterke kontraster. Byen innenfor murene består av mange religiøse bygg, de fleste delvis i ruiner. Byens storslagne katedral (St. Nicholas) fra rundt 1300-tallet har vært moske siden ottomanene ankom i 1571. Navnet på katedralen har siden vært Lala Mustafa Pasa Camii. 

Det er betydelig mer sjarm i gamle Famagustas gater enn i Larnaka. "Merkevarer" går det også an å få kjøpt til en billig penge.

Dagens mest bisarre opplevelse i Famagusta har vært å se over gjerdet inn i the Ghost Town; spøkelsesbyen. Bydelen Varosia var en av de livligste og mest populære reisedestinasjonen ved Middelhavet tidlig på 70-tallet. Her blomstret forretningene og det ene luksushotellet ble reist i strandsonen etter det andre. Her ferierte blant annet Elisabeth Taylor og Brigitte Bardot. Men så smalt det i 1974. Innbyggerne måtte ta bena fatt og flykte på timen. Alle trodde de ville komme tilbake til de rike hjemmene sine etter noen dager. Nå har det gått 45 år og fremdeles er det kun tyrkisk militære har lov til å bevege seg i området som er strengt bevoktet og inngjerdet. Bygningene faller sammen. Vinduene er forsvunnet for lenge siden. Balkonger og deler av betongblokker raser. Busker, trær og annen vegetasjon har spredd seg over alt. Bilene står nedbrutt og rustet der de ble forlatt. 

Det er nå lov å gå på en bitte liten del av stranden, men du blir raskt stoppet av et gjerde, advarselsskilt og uniformert vaktpost. Det er også anlagt en bedre restaurant like nedenfor den første spøkelsesblokka. Tror den eneste stranda som er mer bisarr enn dette må være Gaza.

Fotoforbud mot land. Jeg er bare så dårlig på å ta selfies...

Her kan du sitte og ta en dyr espresso mens verden bokstavelig talt raser sammen rundt deg.