Siste dag og et siste tårn

Min redsel for party-party på partyhotellet (som forøvering kun kan bebos av voksne) slo feil. I alle fall har det vært veldig stille i 5. etasje. Jeg har sovet som en stein og våkner akkurat i rett tid til å få meg en bedre frokost. Frokostsalen og frokosten er virkelig bra til et hotell (attpåtil et relativt rimelig "homsehotell") av såpass størrelse. Jeg henter deretter laptop'en og setter meg for å jobbe litt i bar- og restaurantområdet like innefor hagen med svømmebassenget. Her er det hyggelig å sitte med nynnende bartendere som gjør bordene klare for lunsj. I de åpne vinduene flagrer gardiner ut mot hagen. Det er ikke utsjekk før kl 12. Jeg har det ikke travelt med å henge gatelangs i Torremolinos halve dagen så drøyer utsjekken til siste sekund. Det gjør også den femi guttegjengen som sjekket inn samtidig med meg i går. Vi møtes i heisen ned og er enige om at det har vært et fint opphold. 

Flyet mitt går ikke før 19:50. Pakker en dagssekk og lagrer resten på hotellets bagasjerom. Går deretter på måfå ut i byen. Henger rundt Plaza Costa del Sol i flere timer. Fornyer sommergarderoben selv om det er noe jeg økonomisk burde gjort mens jeg var i innlandet hvor prisen var 1/3 av prisene her. I innlandet var jeg travelt opptatt med helt andre ting enn å shoppe. Gidder dessuten ikke shoppe når jeg vet at jeg må bære enda tyngre. Nå er jeg kommet til siste dag og det er ikke mer enn noen meters bæring igjen. Kjøper fin lang kjole, shorts og t-skjorte. Finner deretter en kaffebar på samme plaza, det vil si det er kaffebaren som finner meg. Jeg får en hostekule like ved, noe innehaveren fanger opp. Han kommer ut med et glass vann til meg. Jeg setter meg ned på en stol og får bestilt café con leche, friskpresset appelsinjuice og sjokolade croissant av den hyggelige mannen. Blir sittende å lese, titte på turister og nyte perfekt temperatur. 

Når jeg er lei av å sitte, tråkler jeg meg frem og nedover til Torremolinos nordre strandpromenade. Guidebokens fire linjer om Costa del Sol inkludert Torremolinos er for lengst lest. Ingen av linjene antyder noe som helst om kunstgallerier, museum, historiske bygg, islamske hager eller andre severdigheter. Finner et kvartal med nydelige veggmalerier. Det er kanskje den kunsten som finnes i Torremolinos? Jeg har alt sjekket ut det som kalles "old town". Det eneste gamle der er grunnen jeg står på. Her i byen finnes tilsynelatende kun tre aktiviteter: shopping, drikking og soling. Tenker at jeg i det minste kan finne ut om den nordlige delen av strandpromenaden er bedre enn den jeg gikk i går. Den er ikke det. Den er prikk lik. Det er dessuten rene sandstormen her nede. Folkene på stranden må synes det er deiling med sandpealing. Jeg finner ly i en liten palmelund hvor jeg drar frem boken min igjen. 

Går et stykke til. Tenker at hvis jeg skal ha mat i dag så må det skje nå. Senere blir det ikke tid. Studerer de identiske menyene bortover stripa. De har en ting til felles: ingenting som frister og langt høyere priser enn jeg er vant til. Prisene synker betraktelig bare ved å krysse gata og der finner jeg en rolig restaurant med nesten ingen folk men god mat og hyggelig betjening. En kombinasjon jeg ikke er vant med. 

Jeg begynner trappeturen opp mot hotellet mitt. Der, nesten øverst i trappene går jeg på Torre del Pimental. Tårnet er ikke vakkert, utslitt i kantene og fullstendig tettet. Jeg ser imidlertid spor etter islamsk-formede vinduer.  Tårnet var en gang et vakttårn og ble kalt Torre de los Molinos og var fra 13- til 1500-tallet en del av sutanen av Granada sitt kystforsvarsanlegg. Det er dette tårnet som har gitt stedet navn. Så er det likevel spor igjen etter maurerne i det som nå er turistenes mekka. Burde ikke tårnet blitt litt ivaretatt?

Henter ut bagasjen. Bytter klær. Tar toget tilbake til flyplassen. Norwegian har sendt ut melding om at passasjerer må være der minimum tre timer før avgang grunnet kaos i sikkerhetskontroller på flyplasser Europa over. Et pandemi-etterspill. Enten har de ikke evnet eller ikke villet bemanne opp før folk plutselig pakket koffertene sine igjen for å fly ut i verden. Konklusjon: det hjelper fint lite å stille en time tidligere enn normalt på en flyplass. Innsjekking skjer ikke før de to ordinære timene før avgang likevel og sikkerhetskontrollen ligger etter innsjekkingen som alle vet. Det var flere enn meg som fikke frarøvet en time av livene sine der. 

En annen konklusjon: workation funker som bare juling. Krever god planlegging og sikkert nettverk, men ikke mer selvdisiplin enn den vi uansett må plukke frem under uker med hjemmekontor. Gevinsten er et spennende liv etter jobb og det å bo og jobbe fra fremmede steder. Digg.